1 Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
2 Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
3 Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
4 Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
5 vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
6 Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
7 Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
8 Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
1 And he spake also a simile to them, that it behoveth [us] always to pray, and not to faint,
2 saying, A certain judge was in a certain city -- God he is not fearing, and man he is not regarding --
3 and a widow was in that city, and she was coming unto him, saying, Do me justice on my opponent,
4 and he would not for a time, but after these things he said in himself, Even if God I do not fear, and man do not regard,
5 yet because this widow doth give me trouble, I will do her justice, lest, perpetually coming, she may plague me.
6 And the Lord said, Hear ye what the unrighteous judge saith:
7 and shall not God execute the justice to His choice ones, who are crying unto Him day and night -- bearing long in regard to them?
8 I say to you, that He will execute the justice to them quickly; but the Son of Man having come, shall he find the faith upon the earth?