13 Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus,
14 og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt.
15 Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem;
16 men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham.
17 Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn.
18 Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager?
19 Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket,
20 og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham.
21 Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde.
22 Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven,
23 og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever;
24 og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.
25 Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt!
26 Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?
27 Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.
28 Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre.
29 Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem.
30 Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem;
31 da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem.
32 Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss?
13 And, lo, two of them were going on during that day to a village, distant sixty furlongs from Jerusalem, the name of which [is] Emmaus,
14 and they were conversing with one another about all these things that have happened.
15 And it came to pass in their conversing and reasoning together, that Jesus himself, having come nigh, was going on with them,
16 and their eyes were holden so as not to know him,
17 and he said unto them, What [are] these words that ye exchange with one another, walking, and ye are sad?
18 And the one, whose name was Cleopas, answering, said unto him, Art thou alone such a stranger in Jerusalem, that thou hast not known the things that came to pass in it in these days?
19 And he said to them, What things? And they said to him, The things about Jesus of Nazareth, who became a man -- a prophet -- powerful in deed and word, before God and all the people,
20 how also the chief priests and our rulers did deliver him up to a judgment of death, and crucified him;
21 and we were hoping that he it is who is about to redeem Israel, and also with all these things, this third day is passing to-day, since these things happened.
22 And certain women of ours also astonished us, coming early to the tomb,
23 and not having found his body, they came, saying also to have seen an apparition of messengers, who say he is alive,
24 and certain of those with us went away unto the tomb, and found as even the women said, and him they saw not.
25 And he said unto them, O inconsiderate and slow in heart, to believe on all that the prophets spake!
26 Was it not behoving the Christ these things to suffer, and to enter into his glory?
27 and having begun from Moses, and from all the prophets, he was expounding to them in all the Writings the things about himself.
28 And they came nigh to the village whither they were going, and he made an appearance of going on further,
29 and they constrained him, saying, Remain with us, for it is toward evening, and the day did decline, and he went in to remain with them.
30 And it came to pass, in his reclining (at meat) with them, having taken the bread, he blessed, and having broken, he was giving to them,
31 and their eyes were opened, and they recognized him, and he became unseen by them.
32 And they said one to another, Was not our heart burning within us, as he was speaking to us in the way, and as he was opening up to us the Writings?