1 In the past God spoke to our ancestors through the prophets at many times and in various ways,2 but in these last days he has spoken to us by his Son, whom he appointed heir of all things, and through whom also he made the universe.3 The Son is the radiance of God's glory and the exact representation of his being, sustaining all things by his powerful word. After he had provided purification for sins, he sat down at the right hand of the Majesty in heaven.4 So he became as much superior to the angels as the name he has inherited is superior to theirs.5 For to which of the angels did God ever say, "You are my Son; today I have become your Father" "? Or again, "I will be his Father, and he will be my Son" "?6 And again, when God brings his firstborn into the world, he says, "Let all God's angels worship him." [^3]7 In speaking of the angels he says, "He makes his angels spirits, and his servants flames of fire." [^4]8 But about the Son he says, "Your throne, O God, will last for ever and ever; a scepter of justice will be the scepter of your kingdom.9 You have loved righteousness and hated wickedness; therefore God, your God, has set you above your companions by anointing you with the oil of joy." [^5]10 He also says, "In the beginning, Lord, you laid the foundations of the earth, and the heavens are the work of your hands.11 They will perish, but you remain; they will all wear out like a garment.12 You will roll them up like a robe; like a garment they will be changed. But you remain the same, and your years will never end." [^6]13 To which of the angels did God ever say, "Sit at my right hand until I make your enemies a footstool for your feet" "?14 Are not all angels ministering spirits sent to serve those who will inherit salvation?

1 Efterat Gud fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene, så har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen,2 som han har satt til arving over alle ting, ved hvem han og har gjort verden,3 han som er avglansen av hans herlighet og avbilledet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte sig ved Majestetens høire hånd i det høie,4 og er blitt så meget større enn englene som han har arvet et herligere navn fremfor dem.5 For til hvem av englene har han nogen tid sagt: Du er min sønn, jeg har født dig idag, og atter: Jeg vil være ham en far, og han skal være mig en sønn?6 Men når han atter fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbede ham.7 Og om englene sier han: Han som gjør sine engler til vinder og sine tjenere til ildslue,8 men om Sønnen: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav;9 du elsket rettferd og hatet urett; derfor har, Gud, din Gud salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre.10 Og: Du, Herre, grunnfestet i begynnelsen jorden, og himlene er dine henders verk;11 de skal forgå, men du blir, og de skal alle eldes som et klædebon,12 og som en kåpe skal du rulle dem sammen, og de skal omskiftes; men du er den samme, og dine år skal ikke få ende.13 Men til hvem av englene har han nogen tid sagt: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter?14 Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?