1 At that time Herod the tetrarch heard the reports about Jesus,2 and he said to his attendants, "This is John the Baptist; he has risen from the dead! That is why miraculous powers are at work in him."3 Now Herod had arrested John and bound him and put him in prison because of Herodias, his brother Philip's wife,4 for John had been saying to him: "It is not lawful for you to have her."5 Herod wanted to kill John, but he was afraid of the people, because they considered John a prophet.6 On Herod's birthday the daughter of Herodias danced for the guests and pleased Herod so much7 that he promised with an oath to give her whatever she asked.8 Prompted by her mother, she said, "Give me here on a platter the head of John the Baptist."9 The king was distressed, but because of his oaths and his dinner guests, he ordered that her request be granted10 and had John beheaded in the prison.11 His head was brought in on a platter and given to the girl, who carried it to her mother.12 John's disciples came and took his body and buried it. Then they went and told Jesus.13 When Jesus heard what had happened, he withdrew by boat privately to a solitary place. Hearing of this, the crowds followed him on foot from the towns.14 When Jesus landed and saw a large crowd, he had compassion on them and healed their sick.15 As evening approached, the disciples came to him and said, "This is a remote place, and it's already getting late. Send the crowds away, so they can go to the villages and buy themselves some food."16 Jesus replied, "They do not need to go away. You give them something to eat."17 "We have here only five loaves of bread and two fish," they answered.18 "Bring them here to me," he said.19 And he directed the people to sit down on the grass. Taking the five loaves and the two fish and looking up to heaven, he gave thanks and broke the loaves. Then he gave them to the disciples, and the disciples gave them to the people.20 They all ate and were satisfied, and the disciples picked up twelve basketfuls of broken pieces that were left over.21 The number of those who ate was about five thousand men, besides women and children.22 Immediately Jesus made the disciples get into the boat and go on ahead of him to the other side, while he dismissed the crowd.23 After he had dismissed them, he went up on a mountainside by himself to pray. Later that night, he was there alone,24 and the boat was already a considerable distance from land, buffeted by the waves because the wind was against it.25 Shortly before dawn Jesus went out to them, walking on the lake.26 When the disciples saw him walking on the lake, they were terrified. "It's a ghost," they said, and cried out in fear.27 But Jesus immediately said to them: "Take courage! It is I. Don't be afraid."28 "Lord, if it's you," Peter replied, "tell me to come to you on the water."29 "Come," he said. Then Peter got down out of the boat, walked on the water and came toward Jesus.30 But when he saw the wind, he was afraid and, beginning to sink, cried out, "Lord, save me!"31 Immediately Jesus reached out his hand and caught him. "You of little faith," he said, "why did you doubt?"32 And when they climbed into the boat, the wind died down.33 Then those who were in the boat worshiped him, saying, "Truly you are the Son of God."34 When they had crossed over, they landed at Gennesaret.35 And when the men of that place recognized Jesus, they sent word to all the surrounding country. People brought all their sick to him36 and begged him to let the sick just touch the edge of his cloak, and all who touched it were healed.

1 På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,2 og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.3 Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.4 For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.5 Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet.6 Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne;7 derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.8 Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat!9 Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne,10 og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet.11 Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.12 Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus.13 Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene.14 Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke.15 Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat!16 Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete!17 De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker.18 Men han sa: Hent dem hit til mig!19 Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket.20 Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle.21 Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.22 Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.23 Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.24 Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.26 Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.27 Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!28 Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!29 Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.30 Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!31 Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?32 Og da de steg i båten, la vinden sig.33 Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!34 Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land.35 Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt,36 og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.