1 א ויען בלדד השחי ויאמר br
2 ב עד-אנה תשימון קנצי למלין תבינו ואחר נדבר br
3 ג מדוע נחשבנו כבהמה נטמינו בעיניכם br
4 ד טרף נפשו באפו הלמענך תעזב ארץ ויעתק-צור ממקמו br
5 ה גם אור רשעים ידעך ולא-יגה שביב אשו br
6 ו אור חשך באהלו ונרו עליו ידעך br
7 ז יצרו צעדי אונו ותשליכהו עצתו br
8 ח כי-שלח ברשת ברגליו ועל-שבכה יתהלך br
9 ט יאחז בעקב פח יחזק עליו צמים br
10 י טמון בארץ חבלו ומלכדתו עלי נתיב br
11 יא סביב בעתהו בלהות והפיצהו לרגליו br
12 יב יהי-רעב אנו ואיד נכון לצלעו br
13 יג יאכל בדי עורו יאכל בדיו בכור מות br
14 יד ינתק מאהלו מבטחו ותצעדהו למלך בלהות br
15 טו תשכון באהלו מבלי-לו יזרה על-נוהו גפרית br
16 טז מתחת שרשיו יבשו וממעל ימל קצירו br
17 יז זכרו-אבד מני-ארץ ולא-שם לו על-פני-חוץ br
18 יח יהדפהו מאור אל-חשך ומתבל ינדהו br
19 יט לא נין לו ולא-נכד בעמו ואין שריד במגוריו br
20 כ על-יומו נשמו אחרנים וקדמנים אחזו שער br
21 כא אך-אלה משכנות עול וזה מקום לא-ידע-אל
1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
3 Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
4 Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
5 Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
6 Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
7 Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
8 for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
9 En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
10 Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
11 Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
12 Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
13 Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte* fortærer hans lemmer. / {* d.e. sykdom som volder døden.}
14 Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
15 Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
16 Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
17 Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
18 Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
19 Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
20 Over hans dag* forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel. / {* d.e. hans undergangs dag.}
21 Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.