1 א   ויען-יהוה את-איוב מנהסערה (מן הסערה)    ויאמר br

2 ב   מי זה מחשיך עצה במלין--    בלי-דעת br

3 ג   אזר-נא כגבר חלציך    ואשאלך והודיעני br

4 ד   איפה היית ביסדי-ארץ    הגד אם-ידעת בינה br

5 ה   מי-שם ממדיה כי תדע    או מי-נטה עליה קו br

6 ו   על-מה אדניה הטבעו    או מי-ירה אבן פנתה br

7 ז   ברן-יחד כוכבי בקר    ויריעו כל-בני אלהים br

8 ח   ויסך בדלתים ים    בגיחו מרחם יצא br

9 ט   בשומי ענן לבשו    וערפל חתלתו br

10 י   ואשבר עליו חקי    ואשים בריח ודלתים br

11 יא   ואמר--עד-פה תבוא ולא תסיף    ופא-ישית בגאון גליך br

12 יב   המימיך צוית בקר    ידעתה שחר (ידעת השחר) מקמו br

13 יג   לאחז בכנפות הארץ    וינערו רש sup ע /sup ים ממנה br

14 יד   תתהפך כחמר חותם    ויתיצבו כמו לבוש br

15 טו   וימנע מרש sup ע /sup ים אורם    וזרוע רמה תשבר br

16 טז   הבאת עד-נבכי-ים    ובחקר תהום התהלכת br

17 יז   הנגלו לך שערי-מות    ושערי צלמות תראה br

18 יח   התבננת עד-רחבי-ארץ    הגד אם-ידעת כלה br

19 יט   אי-זה הדרך ישכן-אור    וחשך אי-זה מקמו br

20 כ   כי תקחנו אל-גבולו    וכי-תבין נתיבות ביתו br

21 כא   ידעת כי-אז תולד    ומספר ימיך רבים br

22 כב   הבאת אל-אצרות שלג    ואוצרות ברד תראה br

23 כג   אשר-חשכתי לעת-צר    ליום קרב ומלחמה br

24 כד   אי-זה הדרך יחלק אור    יפץ קדים עלי-ארץ br

25 כה   מי-פלג לשטף תעלה    ודרך לחזיז קלות br

26 כו   להמטיר על-ארץ לא-איש--    מדבר לא-אדם בו br

27 כז   להשביע שאה ומשאה    ולהצמיח מצא דשא br

28 כח   היש-למטר אב    או מי-הוליד אגלי-טל br

29 כט   מבטן מי יצא הקרח    וכפר שמים מי ילדו br

30 ל   כאבן מים יתחבאו    ופני תהום יתלכדו br

31 לא   התקשר מעדנות כימה    או-משכות כסיל תפתח br

32 לב   התציא מזרות בעתו    ועיש על-בניה תנחם br

33 לג   הידעת חקות שמים    אם-תשים משטרו בארץ br

34 לד   התרים לעב קולך    ושפעת-מים תכסך br

35 לה   התשלח ברקים וילכו    ויאמרו לך הננו br

36 לו   מי-שת בטחות חכמה    או מי-נתן לשכוי בינה br

37 לז   מי-יספר שחקים בחכמה    ונבלי שמים מי ישכיב br

38 לח   בצקת עפר למוצק    ורגבים ידבקו br

39 לט   התצוד ללביא טרף    וחית כפירים תמלא br

40 מ   כי-ישחו במעונות    ישבו בסכה למו-ארב br

41 מא   מי יכין לערב    צידו br כי-ילדו אל-אל ישועו    יתעו לבלי-אכל

1 Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:

2 Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?

3 Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.

4 Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!

5 Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?

6 Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,

7 mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?

8 Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,

9 da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp

10 og merket av en grense for det og satte bom og dører

11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?

12 Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,

13 forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?

14 Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,

15 og de ugudelige unddras sitt lys*, og den løftede arm knuses. / {* d.e. mørket; JBS 24, 17.}

16 Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?

17 Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?

18 Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!

19 Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,

20 så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?

21 Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.

22 Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,

23 som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?

24 Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?

25 Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen

26 for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,

27 for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?

28 Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?

29 Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?

30 Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.

31 Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?

32 Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger* - kan du styre deres gang? / {* JBS 9, 9.}

33 Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?

34 Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?

35 Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?

36 Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?

37 Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,

38 når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?