1 Ya RAB, sana yakarıyorum, 2 Kayam benim, kulak tıkama sesime; 2 Çünkü sen sessiz kalırsan, 2 Ölüm çukuruna inen ölülere dönerim ben.2 Seni yardıma çağırdığımda, 2 Ellerimi kutsal konutuna doğru açtığımda, 2 Kulak ver yalvarışlarıma.3 Beni kötülerle, haksızlık yapanlarla 2 Aynı kefeye koyup cezalandırma. 2 Onlar komşularıyla dostça konuşur, 2 Ama yüreklerinde kötülük beslerler.4 Eylemlerine, yaptıkları kötülüklere göre onları yanıtla; 2 Yaptıklarının, hak ettiklerinin karşılığını ver.5 Onlar RABbin yaptıklarına, 2 Ellerinin eserine önem vermezler; 2 Bu yüzden RAB onları yıkacak, 2 Bir daha ayağa kaldırmayacak.6 RABbe övgüler olsun! 2 Çünkü yalvarışımı duydu.7 RAB benim gücüm, kalkanımdır, 2 Ona yürekten güveniyor ve yardım görüyorum. 2 Yüreğim coşuyor, 2 Ezgilerimle Ona şükrediyorum.8 RAB halkının gücüdür, 2 Meshettiği kralın zafer kalesidir.9 Halkını kurtar, kendi halkını kutsa; 2 Çobanlık et onlara, sürekli destek ol!

1 Av David. Til dig, Herre, roper jeg. Min klippe, vær ikke døv imot mig, forat jeg ikke, om du tier til mig, skal bli lik dem som farer ned i graven!2 Hør mine inderlige bønners røst, når jeg roper til dig, når jeg opløfter mine hender til ditt hellige kor!3 Riv mig ikke bort med de ugudelige og med dem som gjør urett, som taler fred med sin næste, enda der er ondt i deres hjerte!4 Gi dem efter deres gjerning og efter deres onde adferd! Gi dem efter deres henders gjerning, gjengjeld dem hvad de har gjort!5 For de akter ikke på hvad Herren gjør, eller på hans henders gjerning; han skal nedbryte dem og ikke opbygge dem.6 Lovet være Herren, fordi han har hørt mine inderlige bønners røst!7 Herren er min styrke og mitt skjold; til ham har mitt hjerte satt sin lit, og jeg blir hjulpet; derfor fryder mitt hjerte sig, og jeg vil prise ham med min sang.8 Herren er deres* styrke, og han er et frelsens vern for sin salvede. / {* d.e. sitt folks.}9 Frels ditt folk og velsign din arv, og fø dem og bær dem til evig tid!