1 Ey Tanrı, kulaklarımızla duyduk, 2 Atalarımız anlattı bize, 2 Neler yaptığını onların gününde, eski günlerde.

2 Elinle ulusları kovdun, 2 Ama atalarımıza yer verdin; 2 Halkları kırdın, 2 Ama atalarımızın yayılmasını sağladın.

3 Onlar ülkeyi kılıçla kazanmadılar, 2 Kendi bilekleriyle zafere ulaşmadılar. 2 Senin sağ elin, bileğin, yüzünün ışığı sayesinde oldu bu; 2 Çünkü sen onları sevdin.

4 Ey Tanrı, kralım sensin, 2 Buyruk ver de Yakup soyu kazansın!

5 Senin sayende düşmanlarımızı püskürteceğiz, 2 Senin adınla karşıtlarımızı ezeceğiz.

6 Çünkü ben yayıma güvenmem, 2 Kılıcım da beni kurtarmaz;

7 Ancak sensin bizi düşmanlarımızdan kurtaran, 2 Bizden nefret edenleri utanca boğan.

8 Her gün Tanrıyla övünür, 2 Sonsuza dek adına şükran sunarız. |iSela

9 Ne var ki, reddettin bizi, aşağıladın, 2 Artık ordularımızla savaşa çıkmıyorsun.

10 Düşman karşısında bizi gerilettin, 2 Bizden tiksinenler bizi soydu.

11 Kasaplık koyuna çevirdin bizi, 2 Ulusların arasına dağıttın.

12 Yok pahasına sattın halkını, 2 Üstelik satıştan hiçbir şey kazanmadan.

13 Bizi komşularımızın yüzkarası, 2 Çevremizdekilerin eğlencesi, alay konusu ettin.

14 Ulusların diline düşürdün bizi, 2 Gülüyor halklar halimize.

15 Rezilliğim gün boyu karşımda, 2 Utancımdan yerin dibine geçtim

16 Hakaret ve sövgü duya duya, 2 Öç almak isteyen düşman karşısında.

17 Bütün bunlar başımıza geldi, 2 Yine de seni unutmadık, 2 Antlaşmana ihanet etmedik,

18 Döneklik etmedik, 2 Adımlarımız senin yolundan sapmadı.

19 Oysa sen bizi ezdin, ülkemizi çakalların uğrağı ettin, 2 Üstümüzü koyu karanlıkla örttün.

20 Eğer Tanrımızın adını unutsaydık, 2 Yabancı bir ilaha ellerimizi açsaydık,

21 Tanrı bunu ortaya çıkarmaz mıydı? 2 Çünkü O yürekteki gizleri bilir.

22 Senin uğruna her gün öldürülüyoruz, 2 Kasaplık koyun sayılıyoruz.

23 Uyan, ya Rab! Niçin uyuyorsun? 2 Kalk! Sonsuza dek terk etme bizi!

24 Niçin yüzünü gizliyorsun? 2 Neden mazlum halimizi, üzerimizdeki baskıyı unutuyorsun?

25 Çünkü yere serildik, 2 Bedenimiz toprağa yapıştı.

26 Kalk, yardım et bize! 2 Kurtar bizi sevgin uğruna!

1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.

2 Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.

3 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.

4 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.

5 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!

6 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.

7 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,

8 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.

9 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.

10 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.

11 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.

12 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.

13 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.

14 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.

15 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.

16 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,

17 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.

18 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.

19 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,

20 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.

21 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,

22 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.

23 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.

24 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!

25 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?

26 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.

27 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!