1 Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig. 2 Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder. 3 Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud. 4 Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger. 5 Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom. 6 Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber! 7 Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik? 8 Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud? 9 Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske? 10 Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham. 11 Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder? 12 Eders tankesprog er askesprog; eders skanser {de. bevisgrunner.} blir til skanser av ler.

13 Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!

14 Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner? {søke å redde mitt liv} Jeg vil legge mitt liv i min hånd. {sette det på spill} 15 Se, han vil drepe mig(-)jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn. 16 Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn. 17 Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører! 18 Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett. 19 Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden. 20 Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn: 21 Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig! 22 Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!

23 Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!

24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende? 25 Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? (-) 26 siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger 27 og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler, 28 og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.

1 Eis que tudo isto viram os meus olhos,

e os meus ouvidos o ouviram

e entenderam.

2 Como vós o sabeis,

também eu o sei;

não vos sou inferior.

3 Mas eu falarei ao Todo-Poderoso,

e quero defender-me perante Deus.

4 Vós, porém,

sois inventores de mentiras,

e vós todos médicos

que não valem nada.

5 Quem dera

que vos calásseis de todo,

pois isso seria a vossa sabedoria.

6 Ouvi agora a minha defesa,

e escutai os argumentos dos meus lábios.

7 Porventura por Deus falareis perversidade

e por ele falareis mentiras?

8 Fareis acepção da sua pessoa?

Contendereis por Deus?

9 Ser-vos-ia bom,

se ele vos esquadrinhasse?

Ou zombareis dele,

como se zomba de algum homem?

10 Certamente vos repreenderá,

se em oculto fizerdes acepção de pessoas.

11 Porventura não vos espantará a sua alteza,

e não cairá

sobre vós o seu terror?

12 As vossas memórias são

como provérbios de cinza;

as vossas defesas

como defesas de lodo.

13 Calai-vos perante mim,

e falarei eu,

e venha sobre mim o que vier.

14 Por que razão tomarei eu a minha carne

com os meus dentes,

e porei a minha vida na minha mão?

15 Ainda que ele me mate,

nele esperarei;

contudo os meus caminhos defenderei diante dele.

16 Também ele será a minha salvação;

porém o hipócrita não virá perante ele.

17 Ouvi com atenção as minhas palavras,

e com os vossos ouvidos a minha declaração.

18 Eis que já tenho ordenado a minha causa,

e sei que serei achado justo.

19 Quem é o que contenderá comigo?

Se eu agora me calasse,

renderia o espírito.

20 Duas coisas somente não faças

para comigo;

então não me esconderei do teu rosto:

21 Desvia a tua mão para longe, de mim,

e não me espante o teu terror.

22 Chama, pois, e eu responderei;

ou eu falarei, e tu me responderás.

23 Quantas culpas

e pecados tenho eu?

Notifica-me a minha transgressão

e o meu pecado.

24 Por que escondes o teu rosto,

e me tens por teu inimigo?

25 Porventura acossarás uma folha arrebatada pelo vento?

E perseguirás o restolho seco?

26 Por que escreves

contra mim coisas amargas

e me fazes herdar as culpas da minha mocidade?

27 Também pões os meus pés no tronco,

e observas todos os meus caminhos,

e marcas os sinais dos meus pés.

28 E ele me consome

como a podridão,

e como a roupa,

à qual rói a traça.