1 Og Herren blev ved å svare Job og sa: 2 Vil du som klandrer den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, må svare på dette! 3 Da svarte Job Herren og sa:

4 Nei, jeg er for ringe; hvad skulde jeg svare dig? Jeg legger min hånd på min munn. 5 En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mere til orde(-)ja to ganger, men jeg gjør det ikke mere.

6 Og Herren svarte Job ut av stormen og sa:

7 Omgjord dine lender som en mann! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig. 8 Vil du endog gjøre min rettferdighet til intet? Vil du dømme mig skyldig, så du får rett? 9 Har du slik en arm som Gud, og kan du tordne med en røst som hans? 10 Pryd dig med majestet og høihet og klæ dig i glans og herlighet! 11 La din vrede strømme frem og se på alle overmodige og ydmyk dem! 12 Se på alle overmodige og bøi dem og tred de ugudelige ned der de står! 13 Skjul dem alle i støvet, bind deres ansikter fast i mørket! 14 Da skal også jeg prise dig, fordi din høire hånd kan hjelpe dig.

15 Se på Behemot, {flodhesten} som jeg har skapt like så vel som dig; den eter gress som en okse.

16 Se hvad kraft den har i sine lender, og hvad styrke den har i sine bukmuskler! 17 Den strekker sin hale som en seder; senene i dens lår er sammenslynget. 18 Dens ben er som kobberrør, dens knokler som jernstenger. 19 Den er den ypperste av Guds skapninger; av sin skaper fikk den sitt sverd. {de. dens tenner} 20 Fjellene bærer fôr for den, og alle ville dyr leker der. 21 Under lotusbusker hviler den, i ly av rør og siv. 22 Lotusbusker gir den tak og skygge, piletrærne ved bekken omgir den. 23 Selv om strømmen går stri blir den ikke redd; den er trygg om så en Jordan fosser frem mot dens gap. 24 Kan nogen fange den så den ser det? Kan nogen dra en snare gjennem dens nese?

1 Respondeu mais o Senhor a Jó, dizendo:

2 Porventura o contender

contra o Todo-Poderoso é sabedoria?

Quem repreende assim a Deus,

responda por isso.

3 Então Jó respondeu ao Senhor, dizendo:

4 Eis que sou vil;

que te responderia eu?

A minha mão ponho à boca.

5 Uma vez tenho falado,

e não replicarei; ou ainda duas vezes,

porém não prosseguirei.

6 Então o Senhor respondeu a Jó de um redemoinho, dizendo:

7 Cinge agora os teus lombos como homem;

eu te perguntarei,

e tu me explicarás.

8 Porventura também tornarás tu vão o meu juízo,

ou tu me condenarás,

para te justificares?

9 Ou tens braço

como Deus,

ou podes trovejar

com voz como ele o faz?

10 Orna-te, pois, de excelência

e alteza;

e veste-te de majestade e de glória.

11 Derrama os furores da tua ira,

e atenta para todo o soberbo,

e abate-o.

12 Olha para todo o soberbo,

e humilha-o,

e atropela os ímpios no seu lugar.

13 Esconde-os juntamente no pó;

ata-lhes os rostos em oculto.

14 Então também eu a ti confessarei

que a tua mão direita te poderá salvar.

15 Contemplas agora o beemote,

que eu fiz contigo,

que come a erva

como o boi.

16 Eis que a sua força está nos seus lombos,

e o seu poder nos músculos do seu ventre.

17 Quando quer,

move a sua cauda

como cedro;

os nervos das suas coxas estão entretecidos.

18 Os seus ossos são como tubos de bronze;

a sua ossada é

como barras de ferro.

19 Ele é obra-prima dos caminhos de Deus;

o que o fez o proveu da sua espada.

20 Em verdade os montes lhe produzem pastos,

onde todos os animais do campo folgam.

21 Deita-se debaixo das árvores sombrias,

no esconderijo das canas

e da lama.

22 As árvores sombrias o cobrem,

com sua sombra;

os salgueiros do ribeiro o cercam.

23 Eis que um rio transborda,

e ele não se apressa,

confiando ainda

que o Jordão se levante até à sua boca.

24 Podê-lo-iam porventura caçar à vista de seus olhos,

ou com laços lhe furar o nariz?