1 En salme. En sang til innvielsen av tempelet. Av David.

2 *18,17Jeg opphøyer deg, Herre,

for du dro meg opp,

du lot ikke fienden fryde seg over meg.

3 *103,3;147,3Herre, min Gud, jeg ropte til deg,

og du helbredet meg.

4 *56,4;86,13Herre, du førte min sjel opp fra dødsriket,

du ga meg liv på nytt da jeg var i graven.

5 *32,11;33,1;97,12Spill for Herren, dere hans trofaste,

pris hans hellige navn!

6 *Jes 54,7;Joh 16,20Et øyeblikk varer hans vrede,

hele livet varer hans nåde.

Om kvelden kommer gråt som gjest,

om morgenen blir det frydesang.

7 Jeg kjente meg trygg og sa:

«Aldri skal jeg vakle!»

8 Herre, i din velvilje

satte du meg på fast fjell;

men så skjulte du ditt ansikt,

jeg ble grepet av redsel.

9 Til deg, Herre, ropte jeg,

jeg ba til Herren om nåde:

10 *6,6+«Hva tjener det til at blodet renner,

at jeg går i graven?

Kan vel støvet prise deg?

Kan det forkynne din troskap?

11 Hør meg, Herre,

vær meg nådig!

Herre, vær min hjelp!»

12 *Jes 25,8f;61,3* 30,12 sekkestrien grov tekstil av dyrehår, et ytre tegn på sorg eller anger. =sørgeskikker. Du vendte min dødsklage til dans,

du tok sekkestrien av meg

og kledde meg i glede.

13 Derfor synger jeg din pris og er ikke stille.

Herre, min Gud, jeg vil alltid prise deg.