1 At that time Herod the tetrarch heard of the fame of Jesus,
2 and said to his servants, This is John the baptist: *he* is risen from the dead, and because of this these works of power display their force in him.
3 For Herod had seized John, and had bound him and put him in prison on account of Herodias the wife of Philip his brother.
4 For John said to him, It is not lawful for thee to have her.
5 And {while} desiring to kill him, he feared the crowd, because they held him for a prophet.
6 But when Herod's birthday was celebrated, the daughter of Herodias danced before them, and pleased Herod;
7 whereupon he promised with oath to give her whatsoever she should ask.
8 But she, being set on by her mother, says, Give me here upon a dish the head of John the baptist.
9 And the king was grieved; but on account of the oaths, and those lying at table with {him}, he commanded {it} to be given.
10 And he sent and beheaded John in the prison;
11 and his head was brought upon a dish, and was given to the damsel, and she carried {it} to her mother.
12 And his disciples came and took the body and buried it, and came and brought word to Jesus.
13 And Jesus, having heard it, went away thence by ship to a desert place apart. And the crowds having heard {of it} followed him on foot from the cities.
14 And going out he saw a great crowd, and was moved with compassion about them, and healed their infirm.
15 But when even was come, his disciples came to him saying, The place is desert, and {much of} the {day} time already gone by; dismiss the crowds, that they may go into the villages and buy food for themselves.
16 But Jesus said to them, They have no need to go: give *ye* them to eat.
17 But they say to him, We have not here save five loaves and two fishes.
18 And he said, Bring them here to me.
19 And having commanded the crowds to recline upon the grass, having taken the five loaves and the two fishes, he looked up to heaven, and blessed: and having broken the loaves, he gave {them} to the disciples, and the disciples {gave them} to the crowds.
20 And all ate and were filled, and they took up what was over and above of fragments twelve hand-baskets full.
21 But those that had eaten were about five thousand men, besides women and children.
22 And immediately he compelled the disciples to go on board ship, and to go on before him to the other side, until he should have dismissed the crowds.
23 And having dismissed the crowds, he went up into the mountain apart to pray. And when even was come, he was alone there,
24 but the ship was already in the middle of the sea tossed by the waves, for the wind was contrary.
25 But in the fourth watch of the night he went off to them, walking on the sea.
26 And the disciples, seeing him walking on the sea, were troubled, saying, It is an apparition. And they cried out through fear.
27 But Jesus immediately spoke to them, saying, Take courage; it is *I*: be not afraid.
28 And Peter answering him said, Lord, if it be *thou*, command me to come to thee upon the waters.
29 And he said, Come. And Peter, having descended from the ship, walked upon the waters to go to Jesus.
30 But seeing the wind strong he was afraid; and beginning to sink he cried out, saying, Lord, save me.
31 And immediately Jesus stretched out his hand and caught hold of him, and says to him, O thou of little faith, why didst thou doubt?
32 And when they had gone up into the ship, the wind fell.
33 But those in the ship came and did homage to him, saying, Truly thou art God's Son.
34 And having crossed over they came to the land of Gennesaret.
35 And when the men of that place recognised him, they sent to that whole country around, and they brought to him all that were ill,
36 and besought him that they might only touch the hem of his garment; and as many as touched were made thoroughly well.
1 På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,
2 og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
3 Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.
4 For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.
5 Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet.
6 Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne;
7 derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.
8 Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat!
9 Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne,
10 og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet.
11 Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.
12 Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus.
13 Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene.
14 Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke.
15 Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat!
16 Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete!
17 De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker.
18 Men han sa: Hent dem hit til mig!
19 Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket.
20 Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle.
21 Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.
22 Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.
23 Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.
24 Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.
25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.
26 Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.
27 Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
28 Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!
29 Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.
30 Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!
31 Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?
32 Og da de steg i båten, la vinden sig.
33 Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!
34 Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land.
35 Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt,
36 og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.