1 Now in those days comes John the baptist, preaching in the wilderness of Judaea,
2 and saying, Repent, for the kingdom of the heavens has drawn nigh.
3 For this is he who has been spoken of through Esaias the prophet, saying, Voice of him that crieth in the wilderness: prepare ye the way of {the} Lord, make straight his paths.
4 And John himself had his garment of camel's hair, and a leathern girdle about his loins, and his nourishment was locusts and wild honey.
5 Then went out to him Jerusalem, and all Judaea, and all the country round the Jordan,
6 and were baptised by him in the Jordan, confessing their sins.
7 But seeing many of the Pharisees and Sadducees coming to his baptism, he said to them, Offspring of vipers, who has forewarned you to flee from the coming wrath?
8 Produce therefore fruit worthy of repentance.
9 And do not think to say within yourselves, We have Abraham for {our} father; for I say unto you, that God is able of these stones to raise up children to Abraham.
10 And already the axe is applied to the root of the trees; every tree therefore not producing good fruit is cut down and cast into the fire.
11 *I* indeed baptise you with water to repentance, but he that comes after me is mightier than I, whose sandals I am not fit to bear; *he* shall baptise you with {the} Holy Spirit and fire;
12 whose winnowing fan {is} in his hand, and he shall thoroughly purge his threshing-floor, and shall gather his wheat into the garner, but the chaff he will burn with fire unquenchable.
13 Then comes Jesus from Galilee to the Jordan to John, to be baptised of him;
14 but John urgently forbad him, saying, *I* have need to be baptised of thee; and comest *thou* to me?
15 But Jesus answering said to him, Suffer {it} now; for thus it becometh us to fulfil all righteousness. Then he suffers him.
16 And Jesus, having been baptised, went up straightway from the water, and lo, the heavens were opened to him, and he saw the Spirit of God descending as a dove, and coming upon him:
17 and behold, a voice out of the heavens saying, This is my beloved Son, in whom I have found my delight.
1 I de dager stod døperen Johannes frem og forkynte i Judeas ørken
2 og sa: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!
3 For det er ham profeten Esaias taler om når han sier: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne!
4 Men Johannes hadde klædebon av kamelhår og lærbelte om sin lend, og hans mat var gresshopper og vill honning.
5 Da drog Jerusalem og hele Judea og hele landet om Jordan ut til ham,
6 og de blev døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.
7 Men da han så mange av fariseerne og sadduseerne komme til hans dåp, sa han til dem: Ormeyngel! hvem lærte eder å fly for den kommende vrede?
8 Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig,
9 og tro ikke at I kan si ved eder selv: Vi har Abraham til far! for jeg sier eder at Gud kan opvekke Abraham barn av disse stener.
10 Øksen ligger allerede ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet på ilden.
11 Jeg døper eder med vann til omvendelse; men han som kommer efter mig, er sterkere enn jeg, han hvis sko jeg ikke er verdig til å bære; han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild;
12 han har sin kasteskovl i sin hånd, og han skal rense sin låve og samle sin hvete i laden, men agnene skal han brenne op med uslukkelig ild.
13 Da kom Jesus fra Galilea til Jordan til Johannes for å bli døpt av ham.
14 Men han nektet ham det og sa: Jeg trenger til å bli døpt av dig, og du kommer til mig?
15 Men Jesus svarte og sa til ham: La det nu skje! for således sømmer det sig for oss å fullbyrde all rettferdighet. Da lot han det skje.
16 Men da Jesus var døpt, steg han straks op av vannet, og se, himmelen åpnet sig for ham, og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over ham.
17 Og se, det kom en røst fra himmelen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.