1 Then Jesus spoke to the crowds and to his disciples,
2 saying, The scribes and the Pharisees have set themselves down in Moses' seat:
3 all things therefore, whatever they may tell you, do and keep. But do not after their works, for they say and do not,
4 but bind burdens heavy and hard to bear, and lay them on the shoulders of men, but will not move them with their finger.
5 And all their works they do to be seen of men: for they make broad their phylacteries and enlarge the borders {of their garments},
6 and love the chief place in feasts and the first seats in the synagogues,
7 and salutations in the market-places, and to be called of men, Rabbi, Rabbi.
8 But *ye*, be not ye called Rabbi; for one is your instructor, and all *ye* are brethren.
9 And call not {any one} your father upon the earth; for one is your Father, he who is in the heavens.
10 Neither be called instructors, for one is your instructor, the Christ.
11 But the greatest of you shall be your servant.
12 And whoever shall exalt himself shall be humbled, and whoever shall humble himself shall be exalted.
13 But woe unto you, scribes and Pharisees, hypocrites, for ye shut up the kingdom of the heavens before men; for *ye* do not enter, nor do ye suffer those that are entering to go in.
14
15 Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites, for ye compass the sea and the dry {land} to make one proselyte, and when he is become {such}, ye make him twofold more {the} son of hell than yourselves.
16 Woe to you, blind guides, who say, Whosoever shall swear by the temple, it is nothing; but whosoever shall swear by the gold of the temple, he is a debtor.
17 Fools and blind, for which is greater, the gold, or the temple which sanctifies the gold?
18 And, Whosoever shall swear by the altar, it is nothing; but whosoever shall swear by the gift that is upon it is a debtor.
19 {Fools and} blind ones, for which is greater, the gift, or the altar which sanctifies the gift?
20 He therefore that swears by the altar swears by it and by all things that are upon it.
21 And he that swears by the temple swears by it and by him that dwells in it.
22 And he that swears by heaven swears by the throne of God and by him that sits upon it.
23 Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites, for ye pay tithes of mint and anise and cummin, and ye have left aside the weightier matters of the law, judgment and mercy and faith: these ye ought to have done and not have left those aside.
24 Blind guides, who strain out the gnat, but drink down the camel.
25 Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites, for ye make clean the outside of the cup and of the dish, but within they are full of rapine and intemperance.
26 Blind Pharisee, make clean first the inside of the cup and of the dish, that their outside also may become clean.
27 Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites, for ye are like whited sepulchres, which appear beautiful outwardly, but within are full of dead men's bones and all uncleanness.
28 Thus also *ye*, outwardly ye appear righteous to men, but within are full of hypocrisy and lawlessness.
29 Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites, for ye build the sepulchres of the prophets and adorn the tombs of the just,
30 and ye say, If we had been in the days of our fathers we would not have been partakers with them in the blood of the prophets.
31 So that ye bear witness of yourselves that ye are sons of those who slew the prophets:
32 and *ye*, fill ye up the measure of your fathers.
33 Serpents, offspring of vipers, how should ye escape the judgment of hell?
34 Therefore, behold, *I* send unto you prophets, and wise men, and scribes; and {some} of them ye will kill and crucify, and {some} of them ye will scourge in your synagogues, and will persecute from city to city;
35 so that all righteous blood shed upon the earth should come upon *you*, from the blood of righteous Abel to the blood of Zacharias son of Barachias, whom ye slew between the temple and the altar.
36 Verily I say unto you, All these things shall come upon this generation.
37 Jerusalem, Jerusalem, {the city} that kills the prophets and stones those that are sent unto her, how often would I have gathered thy children as a hen gathers her chickens under her wings, and ye would not!
38 Behold, your house is left unto you desolate;
39 for I say unto you, Ye shall in no wise see me henceforth until ye say, Blessed {be} he that comes in the name of {the} Lord.
1 Da talte Jesus til folket og til sine disipler og sa:
2 På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne.
3 Derfor skal I gjøre og holde alt det de byder eder; men efter deres gjerninger skal I ikke gjøre. For de sier det, men de gjør det ikke;
4 de binder svære byrder, som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger.
5 Men de gjør alle sine gjerninger for å sees av menneskene; for de gjør sine minnesedler brede og sine dusker store,
6 og de vil gjerne sitte øverst ved gjestebudene og ha de øverste seter i synagogene
7 og få hilsninger på torvene og kalles rabbi av menneskene.
8 Men I skal ikke la eder kalle rabbi; for en er eders mester, men I er alle brødre.
9 Og I skal ikke kalle nogen på jorden eders far; for en er eders far, han som er i himmelen.
10 Heller ikke skal I la eder kalle lærere; for en er eders lærer, Kristus.
11 Men den største blandt eder skal være eders tjener.
12 Den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
13 Men ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som lukker himlenes rike for menneskene! for selv går I ikke der inn, og dem som er i ferd med å gå der inn, tillater I ikke å gå inn.
14 Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Derfor skal I få dess hårdere dom.
15 Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som farer over hav og land for å vinne en eneste tilhenger, og når han er blitt det, gjør I ham til et helvedes barn, to ganger verre enn I selv er!
16 Ve eder, I blinde veiledere, som sier: Om nogen sverger ved templet, det er intet; men den som sverger ved gullet i templet, han er bundet!
17 I dårer og blinde! hvad er størst, gullet, eller templet som helliger gullet?
18 Og: Om nogen sverger ved alteret, det er intet; men den som sverger ved den offergave som ligger på det, han er bundet.
19 I blinde! hvad er størst, offergaven, eller alteret som helliger gaven?
20 Derfor, den som sverger ved alteret, han sverger ved det og ved alt det som ligger på det,
21 og den som sverger ved templet, han sverger ved det og ved ham som bor i det,
22 og den som sverger ved himmelen, han sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den.
23 Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som gir tiende av mynte og anis og karve, og ikke enser det som veier tyngre i loven: rett og barmhjertighet og trofasthet! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort.
24 I blinde veiledere, som avsiler myggen, men sluker kamelen!
25 Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som renser beger og fat utvendig, men innvendig er de fulle av rov og griskhet!
26 Du blinde fariseer! rens først begeret og fatet innvendig, forat det også kan bli rent utvendig!
27 Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som ligner kalkede graver, som utvendig er fagre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all urenhet!
28 Således synes også I utvendig rettferdige for menneskene, men innvendig er I fulle av hykleri og urettferdighet.
29 Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som bygger profetenes graver og pryder de rettferdiges gravsteder og sier:
30 Hadde vi levd i våre fedres dager, da hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod!
31 Så gir I da eder selv det vidnesbyrd at I er deres barn som slo profetene ihjel;
32 fyll da også I eders fedres mål!
33 I slanger! I ormeyngel! hvorledes kan I undfly helvedes dom?
34 Derfor, se, jeg sender til eder profeter og vismenn og skriftlærde; nogen av dem skal I slå ihjel og korsfeste, og nogen av dem skal I hudstryke i eders synagoger og forfølge fra by til by,
35 forat det skal komme over eder alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod inntil Sakarias', Barakias' sønns blod, han som I slo ihjel mellem templet og alteret;
36 sannelig sier jeg eder: Alt dette skal komme over denne slekt.
37 Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene, og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke.
38 Se, eders hus skal lates eder øde.
39 For jeg sier eder: Fra nu av skal I ikke se mig før I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!