1 Then shall the kingdom of the heavens be made like to ten virgins that having taken their torches, went forth to meet the bridegroom.
2 And five of them were prudent and five foolish.
3 They that were foolish took their torches and did not take oil with them;
4 but the prudent took oil in their vessels with their torches.
5 Now the bridegroom tarrying, they all grew heavy and slept.
6 But in {the} middle of {the} night there was a cry, Behold, the bridegroom; go forth to meet him.
7 Then all those virgins arose and trimmed their torches.
8 And the foolish said to the prudent, Give us of your oil, for our torches are going out.
9 But the prudent answered saying, {We cannot,} lest it might not suffice for us and for you. Go rather to those that sell, and buy for yourselves.
10 But as they went away to buy, the bridegroom came, and the {ones that were} ready went in with him to the wedding feast, and the door was shut.
11 Afterwards come also the rest of the virgins, saying, Lord, Lord, open to us;
12 but he answering said, Verily I say unto you, I do not know you.
13 Watch therefore, for ye know not the day nor the hour.
14 For {it is} as {if} a man going away out of a country called his own bondmen and delivered to them his substance.
15 And to one he gave five talents, to another two, and to another one; to each according to his particular ability, and immediately went away out of the country.
16 And he that had received the five talents went and trafficked with them, and made five other talents.
17 In like manner also he that {had received} the two, {he also} gained two others.
18 But he that had received the one went and dug in the earth, and hid the money of his lord.
19 And after a long time the lord of those bondmen comes and reckons with them.
20 And he that had received the five talents came to {him} and brought five other talents, saying, {My} lord, thou deliveredst me five talents; behold, I have gained five other talents besides them.
21 His lord said to him, Well, good and faithful bondman, thou wast faithful over a few things, I will set thee over many things: enter into the joy of thy lord.
22 And he also that had received the two talents came to {him} and said, {My} lord, thou deliveredst me two talents; behold, I have gained two other talents besides them.
23 His lord said to him, Well, good and faithful bondman, thou wast faithful over a few things, I will set thee over many things: enter thou into the joy of thy lord.
24 And he also that had received the one talent coming to {him} said, {My} lord, I knew thee that thou art a hard man, reaping where thou hadst not sowed, and gathering from where thou hadst not scattered,
25 and being afraid I went away and hid thy talent in the earth; behold, thou hast that which is thine.
26 And his lord answering said to him, Wicked and slothful bondman, thou knewest that I reap where I had not sowed, and gather from where I had not scattered;
27 thou oughtest then to have put my money to the money-changers, and when I came I should have got what is mine with interest.
28 Take therefore the talent from him, and give it to him that has the ten talents:
29 for to every one that has shall be given, and he shall be in abundance; but from him that has not, that even which he has shall be taken from him.
30 And cast out the useless bondman into the outer darkness; there shall be the weeping and the gnashing of teeth.
31 But when the Son of man comes in his glory, and all the angels with him, then shall he sit down upon his throne of glory,
32 and all the nations shall be gathered before him; and he shall separate them from one another, as the shepherd separates the sheep from the goats;
33 and he will set the sheep on his right hand, and the goats on {his} left.
34 Then shall the King say to those on his right hand, Come, blessed of my Father, inherit the kingdom prepared for you from {the} world's foundation:
1 Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.
2 Men fem av dem var dårlige og fem kloke;
3 de dårlige tok sine lamper, men tok ikke olje med sig;
4 men de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene.
5 Men da brudgommen gav sig tid, slumret de alle inn og sov.
6 Men midt på natten lød der et rop: Se, brudgommen kommer! gå ham i møte!
7 Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand.
8 Men de dårlige sa til de kloke: Gi oss av eders olje! for våre lamper slukner.
9 Men de kloke svarte: Nei; det vilde ikke bli nok både til oss og til eder; gå heller til kjøbmennene og kjøp til eder selv!
10 Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet; og døren blev lukket.
11 Til sist kom da også de andre jomfruer og sa: Herre! herre! lukk op for oss!
12 Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke.
13 Våk derfor! for I vet ikke dagen eller timen.
14 For det er likesom en mann som vilde drage utenlands og kalte sine tjenere for sig og overgav dem sin eiendom,
15 og en gav han fem talenter, en annen to, og atter en annen en, hver efter som han var duelig til, og så drog han utenlands.
16 Den som hadde fått de fem talenter, gikk da straks bort og kjøpslo med dem, og tjente fem talenter til.
17 Likeså den som hadde fått de to; han tjente to til.
18 Men den som hadde fått den ene, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
19 Lang tid derefter kom da disse tjeneres herre og holdt regnskap med dem.
20 Da kom han frem som hadde fått de fem talenter, og hadde med sig fem talenter til og sa: Herre! du gav mig fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.
21 Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!
22 Da kom også han frem som hadde fått de to talenter, og sa: Herre! du gav mig to talenter; se, jeg har tjent to talenter til.
23 Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!
24 Men også han kom frem som hadde fått den ene talent, og sa: Herre! jeg visste at du er en hård mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde;
25 derfor blev jeg redd, og gikk bort og gjemte din talent i jorden; se, her har du ditt.
26 Da svarte hans herre og sa til ham: Du dårlige og late tjener! du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde!
27 derfor burde du ha satt mine penger ut hos pengevekslerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom.
28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talenter!
29 For hver den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal tas endog det han har.
30 Og kast den unyttige tjener ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.
31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.
32 Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, likesom hyrden skiller fårene fra gjetene,
33 og han skal stille fårene ved sin høire side, men gjetene ved den venstre.
34 Da skal kongen si til dem ved sin høire side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll blev lagt!
35 For jeg var hungrig, og I gav mig å ete; jeg var tørst, og I gav mig å drikke; jeg var fremmed, og I tok imot mig;
36 jeg var naken, og I klædde mig; jeg var syk, og I så til mig; jeg var i fengsel, og I kom til mig.
37 Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig og gav dig mat, eller tørst og gav dig drikke?
38 Når så vi dig fremmed og tok imot dig, eller naken og klædde dig?
39 Når så vi dig syk eller i fengsel og kom til dig?
40 Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg eder: Hvad I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot mig.
41 Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra mig, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler!
42 For jeg var hungrig, og I gav gav mig ikke å ete; jeg var tørst, og I gav mig ikke å drikke;
43 jeg var fremmed, og I tok ikke imot mig; jeg var naken, og I klædde mig ikke; jeg var syk og i fengsel, og I så ikke til mig.
44 Da skal også de svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente dig ikke?
45 Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg eder: Hvad I ikke har gjort imot en av disse minste, det har I heller ikke gjort imot mig.
46 Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.