1 And when he had come down from the mountain, great crowds followed him.
2 And behold, a leper came up to {him} and did him homage, saying, Lord, if thou wilt, thou art able to cleanse me.
3 And he stretched out his hand and touched him, saying, I will; be cleansed. And immediately his leprosy was cleansed.
4 And Jesus says to him, See thou tell no man, but go, shew thyself to the priest, and offer the gift which Moses ordained, for a testimony to them.
5 And when he had entered into Capernaum, a centurion came to him, beseeching him,
6 and saying, Lord, my servant lies paralytic in the house, suffering grievously.
7 And Jesus says to him, *I* will come and heal him.
8 And the centurion answered and said, Lord, I am not fit that thou shouldest enter under my roof; but only speak a word, and my servant shall be healed.
9 For *I* also am a man under authority, having under me soldiers, and I say to this {one}, Go, and he goes; and to another, Come, and he comes; and to my bondman, Do this, and he does it.
10 And when Jesus heard it, he wondered, and said to those who followed, Verily I say unto you, Not even in Israel have I found so great faith.
11 But I say unto you, that many shall come from {the} rising and setting {sun}, and shall lie down at table with Abraham, and Isaac, and Jacob in the kingdom of the heavens;
12 but the sons of the kingdom shall be cast out into the outer darkness: there shall be the weeping and the gnashing of teeth.
13 And Jesus said to the centurion, Go, and as thou hast believed, be it to thee. And his servant was healed in that hour.
14 And when Jesus had come to Peter's house, he saw his mother-in-law laid down and in a fever;
15 and he touched her hand, and the fever left her, and she arose and served him.
16 And when the evening was come, they brought to him many possessed by demons, and he cast out the spirits with a word, and healed all that were ill;
17 so that that should be fulfilled which was spoken through Esaias the prophet, saying, Himself took our infirmities and bore our diseases.
18 And Jesus, seeing great crowds around him, commanded to depart to the other side.
19 And a scribe came up and said to him, Teacher, I will follow thee whithersoever thou mayest go.
20 And Jesus says to him, The foxes have holes, and the birds of the heaven roosting-places; but the Son of man has not where he may lay his head.
21 But another of his disciples said to him, Lord, suffer me first to go away and bury my father.
22 But Jesus said to him, Follow me, and leave the dead to bury their own dead.
23 And he went on board ship and his disciples followed him;
24 and behold, {the water} became very agitated on the sea, so that the ship was covered by the waves; but *he* slept.
25 And the disciples came and awoke him, saying, Lord save: we perish.
26 And he says to them, Why are ye fearful, O ye of little faith? Then, having arisen, he rebuked the winds and the sea, and there was a great calm.
27 But the men were astonished, saying, What sort {of man} is this, that even the winds and the sea obey him?
28 And there met him, when he came to the other side, to the country of the Gergesenes, two possessed by demons, coming out of the tombs, exceeding dangerous, so that no one was able to pass by that way.
29 And behold, they cried out, saying, What have we to do with thee, Son of God? hast thou come here before the time to torment us?
30 Now there was, a great way off from them, a herd of many swine feeding;
31 and the demons besought him, saying, If thou cast us out, send us away into the herd of swine.
32 And he said to them, Go. And they, going out, departed into the herd of swine; and lo, the whole herd {of swine} rushed down the steep slope into the sea, and died in the waters.
33 But they that fed them fled, and went away into the city and related everything, and what had happened as to those possessed by demons.
34 And behold, the whole city went out to meet Jesus; and when they saw him, they begged {him} to go away out of their coasts.
1 Da han gikk ned av fjellet, fulgte meget folk ham.
2 Og se, en spedalsk kom og falt ned for ham og sa: Herre! om du vil, så kan du rense mig.
3 Og han rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks blev han renset for sin spedalskhet.
4 Og Jesus sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!
5 Men da han gikk inn i Kapernaum, kom en høvedsmann til ham og bad ham og sa:
6 Herre! min dreng ligger verkbrudden hjemme og pines forferdelig.
7 Jesus sa til ham: Jeg vil komme og helbrede ham.
8 Men høvedsmannen svarte og sa: Herre! Jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak; men si bare et ord, så blir min dreng helbredet!
9 For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.
10 Men da Jesus hørte dette, undret han sig, og sa til dem som fulgte ham: Sannelig sier jeg eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.
11 Men jeg sier eder at mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himlenes rike;
12 men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor; der skal være gråt og tenners gnidsel.
13 Og Jesus sa til høvedsmannen: Gå bort; dig skje som du har trodd! Og hans dreng blev helbredet i den samme stund.
14 Og da Jesus kom inn i Peters hus, så han at hans svigermor lå til sengs og hadde feber;
15 og han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne; og hun stod op og tjente ham.
16 Men da det var blitt aften, førte de til ham mange besatte, og han drev åndene ut med et ord, og alle dem som hadde ondt, helbredet han,
17 forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: Han tok våre skrøpeligheter på sig og bar våre sykdommer.
18 Men da Jesus så meget folk omkring sig, bød han disiplene å fare med ham over til hin side.
19 Og en skriftlærd kom og sa til ham: Mester! Jeg vil følge dig hvorhen du går.
20 Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.
21 Men en annen, en av hans disipler, sa til ham: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!
22 Men Jesus sa til ham: Følg mig, og la de døde begrave sine døde!
23 Han gikk da i båten, og hans disipler fulgte ham.
24 Og se, det blev en stor storm på sjøen, så at båten skjultes av bølgene; men han sov.
25 Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels! vi går under.
26 Og han sa til dem: Hvorfor er I redde, I lite troende? Så stod han op og truet vindene og sjøen, og det blev blikkstille.
27 Men mennene undret sig og sa: Hvad er dette for en, som både vindene og sjøen er lydige?
28 Og da han kom over på hin side, til gadarenernes bygd, møtte der ham to besatte, som kom ut av gravene, meget ville, så ingen var i stand til å komme frem den vei.
29 Og se, de ropte: Hvad har vi med dig å gjøre, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?
30 Men et langt stykke fra dem gikk en stor svinehjord og beitet;
31 og de onde ånder bad ham: Dersom du driver oss ut, da gi oss lov til å fare inn i svinehjorden!
32 Og han sa til dem: Far avsted! Og de fór ut og fór i svinene. Og se, hele hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og døde i vannet.
33 Men gjæterne tok flukten og kom inn i byen og fortalte alt sammen, og sa hvorledes det var gått med de besatte.
34 Og se, hele byen kom ut og møtte Jesus, og da de så ham, bad de ham gå bort fra deres landemerker.