1 And that {same} day Jesus went out from the house and sat down by the sea.
2 And great crowds were gathered together to him, so that going on board ship himself he sat down, and the whole crowd stood on the shore.
3 And he spoke to them many things in parables, saying, Behold, the sower went out to sow:
4 and as he sowed, some {grains} fell along the way, and the birds came and devoured them;
5 and others fell upon the rocky places where they had not much earth, and immediately they sprang up out of {the ground} because of not having {any} depth of earth,
6 but when the sun rose they were burned up, and because of not having {any} root were dried up;
7 and others fell upon the thorns, and the thorns grew up and choked them;
8 and others fell upon the good ground, and produced fruit, one a hundred, one sixty, and one thirty.
9 He that has ears, let him hear.
10 And the disciples came up and said to him, Why speakest thou to them in parables?
11 And he answering said to them, Because to you it is given to know the mysteries of the kingdom of the heavens, but to them it is not given;
12 for whoever has, to him shall be given, and he shall be caused to be in abundance; but he who has not, even what he has shall be taken away from him.
13 For this cause I speak to them in parables, because seeing they do not see, and hearing they do not hear nor understand;
14 and in them is filled up the prophecy of Esaias, which says, Hearing ye shall hear and shall not understand, and beholding ye shall behold and not see;
15 for the heart of this people has grown fat, and they have heard heavily with their ears, and they have closed their eyes as asleep, lest they should see with the eyes, and hear with the ears, and understand with the heart, and should be converted, and I should heal them.
16 But blessed are *your* eyes because they see, and your ears because they hear;
17 for verily I say unto you, that many prophets and righteous {men} have desired to see the things which ye behold and did not see {them}, and to hear the things which ye hear and did not hear {them}.
18 *Ye*, therefore, hear the parable of the sower.
19 From every one who hears the word of the kingdom and does not understand {it}, the wicked one comes and catches away what was sown in his heart: this is he that is sown by the wayside.
20 But he that is sown on the rocky places-this is he who hears the word and immediately receives it with joy,
21 but has no root in himself, but is for a time only; and when tribulation or persecution happens on account of the word, he is immediately offended.
22 And he that is sown among the thorns-this is he who hears the word, and the anxious care of this life, and the deceit of riches choke the word, and he becomes unfruitful.
23 But he that is sown upon the good ground-this is he who hears and understands the word, who bears fruit also, and produces, one a hundred, one sixty, and one thirty.
24 Another parable set he before them, saying, The kingdom of the heavens has become like a man sowing good seed in his field;
25 but while men slept, his enemy came and sowed darnel amongst the wheat, and went away.
26 But when the blade shot up and produced fruit, then appeared the darnel also.
27 And the bondmen of the householder came up and said to him, Sir, hast thou not sown good seed in thy field? whence then has it darnel?
28 And he said to them, A man {that is} an enemy has done this. And the bondmen said to him, Wilt thou then that we should go and gather it {up}?
29 But he said, No; lest {in} gathering the darnel ye should root up the wheat with it.
30 Suffer both to grow together unto the harvest, and in time of the harvest I will say to the harvestmen, Gather first the darnel, and bind it into bundles to burn it; but the wheat bring together into my granary.
31 Another parable set he before them, saying, The kingdom of the heavens is like a grain of mustard {seed} which a man took and sowed in his field;
32 which is less indeed than all seeds, but when it is grown is greater than herbs, and becomes a tree, so that the birds of heaven come and roost in its branches.
33 He spoke another parable to them: The kingdom of the heavens is like leaven, which a woman took and hid in three measures of meal until it had been all leavened.
34 All these things Jesus spoke to the crowds in parables, and without a parable he did not speak to them,
35 so that that should be fulfilled which was spoken through the prophet, saying, I will open my mouth in parables; I will utter things hidden from {the} world's foundation.
36 Then, having dismissed the crowds, he went into the house; and his disciples came to him, saying, Expound to us the parable of the darnel of the field.
37 But he answering said, He that sows the good seed is the Son of man,
38 and the field is the world; and the good seed, these are the sons of the kingdom, but the darnel are the sons of the evil {one};
39 and the enemy who has sowed it is the devil; and the harvest is {the} completion of {the} age, and the harvestmen are angels.
40 As then the darnel is gathered and is burned in the fire, thus it shall be in the completion of the age.
41 The Son of man shall send his angels, and they shall gather out of his kingdom all offences, and those that practise lawlessness;
42 and they shall cast them into the furnace of fire; there shall be the weeping and the gnashing of teeth.
43 Then the righteous shall shine forth as the sun in the kingdom of their Father. He that has ears, let him hear.
44 The kingdom of the heavens is like a treasure hid in the field, which a man having found has hid, and for the joy of it goes and sells all whatever he has, and buys that field.
45 Again, the kingdom of the heavens is like a merchant seeking beautiful pearls;
46 and having found one pearl of great value, he went and sold all whatever he had and bought it.
47 Again, the kingdom of the heavens is like a seine which has been cast into the sea, and which has gathered together of every kind,
48 which, when it has been filled, having drawn up on the shore and sat down, they gathered the good into vessels and cast the worthless out.
49 Thus shall it be in the completion of the age: the angels shall go forth and sever the wicked from the midst of the just,
50 and shall cast them into the furnace of fire; there shall be the weeping and the gnashing of teeth.
51 Jesus says to them, Have ye understood all these things? They say to him, Yea, {Lord}.
52 And he said to them, For this reason every scribe discipled to the kingdom of the heavens is like a man {that is} a householder who brings out of his treasure things new and old.
53 And it came to pass when Jesus had finished these parables he withdrew thence.
54 And having come into his own country, he taught them in their synagogue, so that they were astonished, and said, Whence has this {man} this wisdom and these works of power?
55 Is not this the son of the carpenter? Is not his mother called Mary, and his brethren James, and Joseph, and Simon, and Judas?
56 And his sisters, are they not all with us? Whence then has this {man} all these things?
57 And they were offended in him. And Jesus said to them, A prophet is not without honour, unless in his country and in his house.
58 And he did not there many works of power, because of their unbelief.
1 Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte sig ved sjøen,
2 og meget folk samlet sig om ham, så at han gikk ut i en båt og satte sig der; og alt folket stod på stranden.
3 Og han talte meget til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så,
4 og da han sådde, falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.
5 Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord;
6 men da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.
7 Og noget falt blandt torner, og tornene skjøt op og kvalte det.
8 Og noget falt i god jord; og det bar frukt, noget hundre fold, og noget seksti fold, og noget tretti fold.
9 Den som har ører, han høre!
10 Og disiplene gikk til ham og sa: hvorfor taler du til dem i lignelser?
11 Han svarte og sa til dem: Fordi eder er det gitt å få vite himlenes rikes hemmeligheter; men dem er det ikke gitt.
12 For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
13 Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser og dog ikke ser, og fordi de hører og dog ikke hører og ikke forstår.
14 Og på dem opfylles Esaias' spådom, som sier: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne;
15 for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øine lukker de, forat de ikke skal se med øinene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde få læge dem.
16 Men salige er eders øine fordi de ser, og eders ører fordi de hører.
17 For sannelig sier jeg eder: Mange profeter og rettferdige har attrådd å se det I ser, og har ikke fått se det, og å høre det I hører, og har ikke fått høre det.
18 Så hør da I lignelsen om såmannen:
19 Hver gang nogen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver det som er sådd i hans hjerte; dette er den som blev sådd ved veien.
20 Men den som blev sådd på stengrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede;
21 men han har ikke rot i sig, og holder bare ut til en tid; blir det trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar han straks anstøt.
22 Men den som blev sådd blandt torner, det er den som hører ordet, og verdens bekymring og rikdommens forførelse kveler ordet, og det blir uten frukt.
23 Men den som blev sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt, og en gir hundre fold, en seksti fold, en tretti fold.
24 En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er å ligne med en mann som hadde sådd god sæd i sin aker;
25 men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blandt hveten, og gikk så bort.
26 Men da strået skjøt op og satte aks, da kom også ugresset til syne.
27 Da gikk husbondens tjenere til ham og sa: Herre! sådde du ikke god sæd i din aker? hvorfra kommer det da ugress i den?
28 Han sa til dem: Det har en fiende gjort. Da sa tjenerne til ham: Vil du da vi skal gå og sanke det sammen?
29 Men han sa: Nei, forat I ikke også skal rykke op hveten når I sanker ugresset sammen.
30 La dem begge vokse sammen inntil høsten, og når høsttiden kommer, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det op; men samle hveten i min lade!
31 En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er likt et sennepskorn som en mann tok og sådde i sin aker;
32 det er mindre enn alt annet frø; men når det vokser til, er det større enn alle maturter og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og bygger rede i dets grener.
33 En annen lignelse sa han dem: Himlenes rike er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det blev syret alt sammen.
34 Alt dette talte Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser talte han ikke noget til dem,
35 forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier: Jeg vil oplate min munn i lignelser, jeg vil utsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll blev lagt.
36 Derefter lot han folket fare og gikk inn i huset. Og hans disipler gikk til ham og sa: Tyd oss lignelsen om ugresset i akeren!
37 Han svarte og sa: Den som sår den gode sæd, er Menneskesønnen.
38 Akeren er verden; den gode sæd, det er rikets barn; men ugresset er den ondes barn;
39 fienden som sådde det, er djevelen; høsten er verdens ende; høstfolkene er englene.
40 Likesom da ugresset sankes og brennes op med ild, således skal det gå til ved verdens ende:
41 Menneskesønnen skal utsende sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett,
42 og de skal kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel.
43 Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike. Den som har ører, han høre!
44 Himlenes rike er likt en skatt som var gjemt i en aker, og som en mann fant og skjulte, og i sin glede gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte akeren.
45 Atter er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte efter gode perler,
46 og da han fant en kostelig perle, gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte den.
47 Atter er himlenes rike likt en not som kastes i havet og samler fisk av alle slags;
48 når den er blitt full, drar de den på land og setter sig ned og samler de gode sammen i kar, men de råtne kaster de bort.
49 Således skal det gå til ved verdens ende: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige
50 og kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel.
51 Har I forstått alt dette? De sier til ham: Ja.
52 Da sa han til dem: Derfor er enhver skriftlærd som er oplært for himlenes rike, lik en husbond som bærer frem nytt og gammelt av det han har.
53 Og det skjedde da Jesus hadde endt disse lignelser, da drog han bort derfra.
54 Og han kom til sitt hjemsted og lærte dem i deres synagoge, så de blev slått av forundring og sa: Hvorfra har denne mann slik visdom og slike kraftige gjerninger?
55 Er ikke dette tømmermannens sønn? heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas?
56 Og hans søstre, er de ikke alle her hos oss? Hvorfra har han da alt dette?
57 Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og i sitt hus.
58 Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, for deres vantros skyld.