1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
3 Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
4 Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
5 Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
6 Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
7 Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
8 for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
9 En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
10 Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
11 Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
12 Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
13 Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte* fortærer hans lemmer. / {* d.e. sykdom som volder døden.}
14 Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
15 Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
16 Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
17 Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
18 Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
19 Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
20 Over hans dag* forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel. / {* d.e. hans undergangs dag.}
21 Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
1 Odpovídaje pak Bildad Suchský, řekl:
2 Dokudž neučiníte konce řečem? Pomyslte na to, a potom mluviti budeme.
3 Proč jsme počteni za hovada? Oškliví jsme jemu, jakž sami vidíte.
4 Ó ty, jenž hubíš život svůj zůřením svým, zdaliž pro tebe opuštěna bude země, a odsedne skála z místa svého?
5 Anobrž světlo bezbožných uhašeno bude, aniž se blyštěti bude jiskra ohně jejich.
6 Světlo se zatmí v stánku jeho, a lucerna jeho v něm zhasne.
7 Ssouženi budou krokové síly jeho, a porazí jej rada jeho.
8 Nebo zapleten jest do síti nohami svými, a v zamotání chodí.
9 Chytí ho za patu osídlo, a zmocní se ho násilník.
10 Skrytať jest při zemi smečka jeho, a léčka jeho na stezce.
11 Odevšad hrůzy jej děsiti budou a dotírati na nohy jeho.
12 Hladovitá bude síla jeho, a bída pohotově při boku jeho.
13 Zžíře žily kůže jeho, zžíře oudy jeho kníže smrti.
14 Uchváceno bude z stánku jeho doufání jeho, a to jej přivede k králi strachů.
15 V stánku jeho hrůza bydleti bude, ač nebyl jeho; posypáno bude obydlí jeho sirou.
16 Od zpodku kořenové jeho uschnou, a svrchu osekány budou ratolesti jeho.
17 Památka jeho zahyne z země, aniž jméno jeho slýcháno bude na ulicích.
18 Vyženou ho z světla do tmy, anobrž z okršlku zemského vypudí jej.
19 Nepozůstaví ani syna ani vnuka v lidu svém, ani jakého ostatku v příbytcích svých.
20 Nade dnem jeho zděsí se potomci, a přítomní strachem podjati budou.
21 Takovýť jest zajisté způsob nešlechetného, a takový cíl toho, kterýž nezná Boha silného.