1 Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler:
2 I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes.
3 Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård,
4 og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel.
5 Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.
6 Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus,
7 da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords.
8 Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til?
9 Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige.
10 Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig.
11 For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.
12 For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd.
13 Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.
14 Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene
15 og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger.
16 Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.
17 Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet?
18 Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler.
19 Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet.
20 Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv.
21 Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.
22 Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre?
23 Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig.
24 Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.
25 Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det.
26 Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.
27 Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav!
28 For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.
1 And it came to pass, when Jesus finished all these words, he said to his disciples,
2 Ye have known that after two days the passover cometh, and the Son of Man is delivered up to be crucified.
3 Then were gathered together the chief priests, and the scribes, and the elders of the people, to the court of the chief priest who was called Caiaphas;
4 and they consulted together that they might take Jesus by guile, and kill [him],
5 and they said, Not in the feast, that there may not be a tumult among the people.
6 And Jesus having been in Bethany, in the house of Simon the leper,
7 there came to him a woman having an alabaster box of ointment, very precious, and she poured on his head as he is reclining (at meat).
8 And having seen [it], his disciples were much displeased, saying, To what purpose [is] this waste?
9 for this ointment could have been sold for much, and given to the poor.
10 And Jesus having known, said to them, Why do ye give trouble to the woman? for a good work she wrought for me;
11 for the poor always ye have with you, and me ye have not always;
12 for she having put this ointment on my body -- for my burial she did [it].
13 Verily I say to you, Wherever this good news may be proclaimed in the whole world, what this [one] did shall also be spoken of -- for a memorial of her.
14 Then one of the twelve, who is called Judas Iscariot, having gone unto the chief priests, said,
15 What are ye willing to give me, and I will deliver him up to you? and they weighed out to him thirty silverlings,
16 and from that time he was seeking a convenient season to deliver him up.
17 And on the first [day] of the unleavened food came the disciples near to Jesus, saying to him, Where wilt thou [that] we may prepare for thee to eat the passover?
18 and he said, Go away to the city, unto such a one, and say to him, The Teacher saith, My time is nigh; near thee I keep the passover, with my disciples;
19 and the disciples did as Jesus appointed them, and prepared the passover.
20 And evening having come, he was reclining (at meat) with the twelve,
21 and while they are eating, he said, Verily I say to you, that one of you shall deliver me up.
22 And being grieved exceedingly, they began to say to him, each of them, Is it I, Sir?
23 And he answering said, He who did dip with me the hand in the dish, he will deliver me up;
24 the Son of Man doth indeed go, as it hath been written concerning him, but wo to that man through whom the Son of Man is delivered up! good it were for him if that man had not been born.
25 And Judas -- he who delivered him up -- answering said, Is it I, Rabbi? He saith to him, Thou hast said.
26 And while they were eating, Jesus having taken the bread, and having blessed, did brake, and was giving to the disciples, and said, Take, eat, this is my body;
27 and having taken the cup, and having given thanks, he gave to them, saying, Drink ye of it -- all;
28 for this is my blood of the new covenant, that for many is being poured out -- to remission of sins;