Pular para o conteúdo
Publicidade

1 Coríntios 7

MRI2012

1 Was aber das betrifft, wovon ihr mir geschrieben habt, so ist es gut für einen Menschen, kein Weib zu berühren. 2 Aber um der Hurerei willen habe ein jeder sein eigenes Weib, und eine jede habe ihren eigenen Mann. 3 Der Mann leiste dem Weibe die eheliche Pflicht, gleicherweise aber auch das Weib dem Manne. 4 Das Weib hat nicht Macht über ihren eigenen Leib, sondern der Mann; gleicherweise aber hat auch der Mann nicht Macht über seinen eigenen Leib, sondern das Weib. 5 Entziehet O. Beraubet euch einander nicht, es sei denn etwa nach Übereinkunft eine Zeitlang, auf daß ihr zum Beten Muße habet; O. euch dem Gebet widmet und kommet wieder zusammen, auf daß der Satan euch nicht versuche wegen eurer Unenthaltsamkeit. 6 Dieses aber sage ich aus Nachsicht, nicht befehlsweise. 7 Ich wünsche aber, alle Menschen wären wie auch ich selbst; aber ein jeder hat seine eigene Gnadengabe von Gott, der eine so, der andere so. 8 Ich sage aber den Unverheirateten und den Witwen: Es ist gut für sie, wenn sie bleiben wie auch ich. 9 Wenn sie sich aber nicht enthalten können, so laßt sie heiraten, denn es ist besser zu heiraten, als Brunst zu leiden.

10 Den Verheirateten aber gebiete nicht ich, sondern der Herr, daß ein Weib nicht vom Manne geschieden werde, 11 (wenn sie aber auch geschieden ist, so bleibe sie unverheiratet, oder versöhne sich mit dem Manne) und daß ein Mann sein Weib nicht entlasse. 12 Den übrigen aber sage ich, nicht der Herr: Wenn ein Bruder ein ungläubiges Weib hat, und sie willigt ein, Eig. stimmt mit bei; so auch v 13 bei ihm zu wohnen, so entlasse er sie nicht. 13 Und ein Weib, das einen ungläubigen Mann hat, und er willigt ein, bei ihr zu wohnen, so entlasse sie den Mann nicht. 14 Denn der ungläubige Mann ist geheiligt durch das O. in dem Weib, und das ungläubige Weib ist geheiligt durch den O. in dem Bruder; sonst wären ja eure Kinder unrein, nun aber sind sie heilig. 15 Wenn aber der Ungläubige sich trennt, so trenne er sich. Der Bruder oder die Schwester ist in solchen Fällen nicht gebunden; in Frieden aber hat uns Gott berufen. 16 Denn was weißt du, Weib, ob du den Mann erretten wirst? Oder was weißt du, Mann, ob du das Weib erretten wirst?

17 Doch wie der Herr einem jeden ausgeteilt hat, wie Gott einen jeden berufen hat, also wandle er; und also verordne ich in allen Versammlungen. 18 Ist jemand beschnitten berufen worden, so ziehe er keine Vorhaut; ist jemand in der Vorhaut berufen worden, so werde er nicht beschnitten. 19 Die Beschneidung ist nichts, und die Vorhaut ist nichts, sondern das Halten der Gebote Gottes. 20 Ein jeder bleibe in dem Beruf, in welchem er berufen worden ist. 21 Bist du als Sklave berufen worden, so laß es dich nicht kümmern; wenn du aber auch frei werden kannst, so benutze es vielmehr. 22 Denn der als Sklave im Herrn Berufene ist ein Freigelassener des Herrn; gleicherweise auch ist der als Freier Berufene ein Sklave Christi. 23 Ihr seid um einen Preis erkauft; werdet nicht der Menschen Sklaven. 24 Ein jeder, worin er berufen worden ist, Brüder, darin bleibe er bei Gott.

25 Was aber die Jungfrauen betrifft, so habe ich kein Gebot des Herrn; ich gebe aber eine Meinung, als vom Herrn begnadigt worden, treu O. zuverlässig, vertrauenswürdig zu sein. 26 Ich meine nun, daß dies gut sei um der gegenwärtigen Not willen, daß es einem Menschen gut sei, also zu sein. d. h. zu bleiben, wie er ist27 Bist du an ein Weib gebunden, so suche nicht los zu werden; bist du frei von einem Weibe, so suche kein Weib. 28 Wenn du aber auch heiratest, so hast du nicht gesündigt; und wenn die Jungfrau heiratet, so hat sie nicht gesündigt; aber solche werden Trübsal im Fleische haben; ich aber schone euer. 29 Dieses aber sage ich, Brüder: Die Zeit ist gedrängt. O. verkürzt Übrigens daß O. gedrängt, damit forthin auch die, welche Weiber haben, seien, als hätten sie keine, 30 und die Weinenden als nicht Weinende, und die sich Freuenden als sich nicht Freuende, und die Kaufenden als nicht Besitzende, 31 und die der Welt Gebrauchenden als ihrer nicht als Eigentum O. nach Gutdünken Gebrauchende; denn die Gestalt dieser Welt vergeht. 32 Ich will aber, daß ihr ohne Sorge seid. Der Unverheiratete ist für die Dinge des Herrn besorgt, wie er dem Herrn gefallen möge; 33 der Verheiratete aber ist für die Dinge der Welt besorgt, wie er dem Weibe gefallen möge. 34 Es ist ein Unterschied zwischen dem Weibe und der Jungfrau. Die Unverheiratete ist für die Dinge des Herrn besorgt, auf daß sie heilig sei, sowohl an Leib als Geist; die Verheiratete aber ist für die Dinge der Welt besorgt, wie sie dem Manne gefallen möge. 35 Dies aber sage ich zu eurem eigenen Nutzen, nicht auf daß ich euch eine Schlinge überwerfe, sondern zur Wohlanständigkeit und zu ungeteiltem Anhangen an dem Herrn.

36 Wenn aber jemand denkt, er handle ungeziemend mit seiner Jungfrauschaft, wenn er O. Jungfrau, wenn sie über die Jahre der Blüte hinausgeht, und es muß also geschehen, so tue er, was er will; er sündigt nicht: sie mögen heiraten. 37 Wer aber im Herzen feststeht und keine Not, sondern Gewalt hat über seinen eigenen Willen und dies in seinem Herzen beschlossen hat, seine Jungfrauschaft O. Jungfrau zu bewahren, der tut wohl. 38 Also, wer heiratet, O. verheiratet tut wohl, und wer nicht heiratet, O. verheiratet tut besser.

39 Ein Weib ist gebunden, so lange Zeit ihr Mann lebt; wenn aber der Mann entschlafen ist, so ist sie frei, sich zu verheiraten, an wen sie will, nur im Herrn. 40 Glückseliger ist sie aber, wenn sie also bleibt, nach meiner Meinung; ich denke aber, daß auch ich Gottes Geist habe.

He Pātai te Mārenatanga

1 , ngā mea i tuhituhi mai koutou. He mea pai anō te tangata kia kaua e ki te wahine. 2 Otiia, he whakaaro kei moepuku, kia rite te tāne he wahine māna ake, ā, te wahine he tāne māna ake. 3 Kia puta te whakaaro pai o te tāne ki te wahine, hei te mea e tika ana; me te wahine hoki ki te tāne. 4 Ehara te wahine i te rangatira o tōna tinana ake, engari, te tāne; me te tāne anō, ehara ia i te rangatira o tōna ake tinana, engari, te wahine. 5 Kaua e kaiponu tētahi i tētahi; hāunga ia ki te āta whakaritea tētahi , kia ātea ai kōrua ki te nohopuku, ki te īnoi, ka hoki ai anō ki a kōrua, kei ai kōrua hiahia taikaha hei whakawai Hātana i a kōrua.

6 Otirā, ko tēnei kōrero āku he mea whakaae noa, ehara i te tikanga whakatakoto. 7 Ko tāku ia i pai ai, kia pēnei ngā tāngata katoa i ahau nei. Otirā, e hōmai ana e te Atua te āhua mōna ki ia tangata, ki ia tangata, ki tētahi ko tēnei, ki tētahi ko tērā.

8 Ko tāku kupu ia tēnei ki ngā takakau, ki ngā wāhine pouaru, he mea pai rātou kia kāti tonu me ahau nei. 9 Otirā, ki te kore e taea e rāua te whakamanawanui, me mārena. He pai ake hoki te mārena i te kakā o te ngākau.

10 Ko tāku whakahau ia tēnei ki te hunga whai hoa, ehara i ahau, engari ko te Ariki, "Aua te wahine e mawehe i tāna tāne." 11 Engari, ki te mawehe ia, me noho hoakore, me hohou rānei te rongo ki tāna tāne. Kaua hoki te tāne e whakarere i tāna wahine.

12 Ki ērā atu ia ko tāku kupu tēnei, ehara i te Ariki. Ki te mea he wahine kore whakapono tētahi o ngā tēina, ā, ka whakaae taua wahine kia noho tahi rāua, kaua ia e whakarērea e ia. 13 Ā, ko te wahine, he tāne kore whakapono tāna, ā, ka whakaae kia noho tahi rāua, kaua ia e whakarere tāna tāne. 14 te mea e whakatapua ana te tāne whakapono kore e te wahine e whakatapua ana hoki te wahine e whakapono kore e te tāne. Me he kāhore, kua poke ā kōrua tamariki, tēnā ko tēnei, he tapu rātou.

15 Ki te mawehe ia te whakapono kore, māna e mawehe . E kore tētahi teina, tuahine rānei, e mau te here e ngā mea pēnā. Otirā, kua karangatia tātou e te Atua ki te rangimārie. 16 te aha koe e mōhio ai, e tai, ka ora rānei i a koe tāu tāne? Ā, koe rānei, e te tāne, te aha ka mōhio ai, ka ora i a koe tāu wahine?

Kia Pēnā Tāu Noho i te Atua i Whakahau ai

17 Heoi anake, kia rite ki te Atua tūwhanga ki tēnā, ki tēnā, ki tāna karangatanga hoki ki tēnā, ki tēnā, kia pērā tāna haere. , ko tāku whakatakoto tēnā i roto i ngā hāhi katoa. 18 He mea kokoti tētahi i tōna karangatanga? Kaua e whakakāhoretia tōna kotinga. He mea kokotikore tētahi i tōna karangatanga? Kaua ia e kotia. 19 He mea kore noa iho te kotinga, he mea kore noa iho anō te kotingakore, engari ia te pupuri i ā te Atua ture. 20 Kia mau ia tangata ki tōna karangatanga, i karangatia ai ia. 21 He pononga koe i tōu karangatanga? Kaua e mānukanuka. Otirā, ki te wātea he haerenga noatanga atu mōu, me pēnā. 22 Ko te tangata hoki he pononga i tōna karangatanga i roto i te Ariki, he tangata tuku noa ia te Ariki. Waihoki ko te tangata ehara nei i te pononga i tōna karangatanga, he pononga ia te Karaiti. 23 Kua oti koutou te hoko ki te utu; aua e meinga hei pononga koutou te tangata. 24 E ōku tēina, ko te mahi a tēnei, a tēnei, i tōna karangatanga kia mau ia ki tēnā me te whakaaro anō ki te Atua.

Ngā Take e ana ki ngā Takakau me ngā Pouaru

25 , ngā wāhina, kāhore a te Ariki tikanga ki ahau; tēnei ia tōku whakaaro, arā, te tangata i a ia nei te Ariki atawhai, i pono ai. 26 reira, ki tōku whakaaro he pai tēnei te whakararu a tēnei , arā, he pai kia kāti tonu te tangata i a ia nei. 27 Kua herea koe ki te wahine? Kaua e whai kia wetekia. Ka oti koe te wewete i te wahine? Kaua e whāia he wahine. 28 Otiia, ki te mārena koe, kāhore ōu hara; ā, ki te mārena te wāhina, kāhore ōna hara. Otiia, tērā e mai he whakararu i te kikokiko ki taua hunga pēnā; heoi, me āta hanga ahau ki a koutou.

29 Ko tāku kupu ia tēnei, e ōku tēina, e tūtata ana te . Heoi, ināianei tērā e rite te hunga whai wāhine ki te hunga kāhore nei a rātou; 30 me te hunga e tangi ana, ānō kāhore rātou i te tangi; me te hunga e hari ana, ānō kāhore rātou i te hari; me te hunga e hoko ana, ānō kāhore ā rātou taonga; 31 me te hunga i a rātou tēnei ao, ānō kāhore ā rātou ki te ao. E memeha haere ana hoki te āhua o tēnei ao.

32 Otiia, ko tāku mea tēnei kia kaua koutou e mānukanuka. Ko te takakau e mānukanuka ai ko ngā mea a te Ariki, me pēhea tāna whakamānawareka ki te Ariki. 33 Ko te tangata whai hoa ia, e mānukanuka ana ki ngā mea o te ao, me pēhea tāna whakamānawareka ki tāna wahine. 34 tērā anō te mea i rerekē ai te wahine whai hoa i te wāhina. Ko te wahine takakau, tāna e mānukanuka ai ko ngā mea a te Ariki, kia tapu tahi ai te tinana me te wairua. Ko te wahine whai hoa ia ka mānukanuka ki ngā mea o te ao, me pēhea tāna whakamānawareka ki tāna tāne.

35 Ko tēnei kōrero āku he mea kia hua ai he pai koutou anō; ehara i te mea kia māhangatia ai koutou, engari, te mea e haratau ana, kia ū ai koutou ki te Ariki, kāhore he mea hei rorona .

36 , ki te whakaaro tētahi tangata e ana tāna tikanga ki tāna wāhina, mehemea kua pahure tōna taiohinga, ā, heoi anō tikanga, māna e mea tāna e pai ai, kāhore ōna hara; me mārena rāua. 37 Ko te tangata ia e ū ana i tōna ngākau, ā, kāhore he mea hei akiaki i a ia, kei a ia ake anō te tikanga tāna e pai ai, ā, kua oti tēnei te whakatakoto e tōna ngākau, kia waiho tāna wāhina, kei te pai tāna mahi. 38 , he pai te mahi a te tangata e tuku ana kia mārenatia tāna wāhina; pai ake ia te mahi a te tangata kāhore e tuku kia mārenatia.

39 E herea ana te wahine e te ture i te mea e ora ana tāna tāne; ki te mate ia te tāne, kua wātea ia ki te mārena ki tāna e pai ai; otirā i roto i te Ariki. 40 Ki tōku whakaaro ia, nui atu tōna hari ki te kāti tonu ia. Ā, ki tāku mahara kei ahau anō hoki te Wairua o te Atua.

Veja também