1 Elihu riprese a parlare e disse:

2 "O voi savi, ascoltate le mie parole! Voi che siete intelligenti, prestatemi orecchio!

3 Poiché l’orecchio giudica dei discorsi, come il palato assapora le vivande.

4 Scegliamo quello ch’è giusto, riconosciamo fra noi quello ch’è buono.

5 Giobbe ha detto: "Sono giusto, ma Dio mi nega giustizia;

6 ho ragione, e passo da bugiardo; la mia ferita è incurabile, e sono senza peccato".

7 Dov’è l’uomo che al par di Giobbe tracanni gli empi scherni come l’acqua,

8 cammini in compagnia de’ malfattori, e vada assieme con gli scellerati?

9 Poiché ha detto: "Non giova nulla all’uomo l’avere il suo diletto in Dio".

10 Ascoltatemi dunque, o uomini di senno! Lungi da Dio il male, lungi dall’Onnipotente l’iniquità!

11 Poich’egli rende all’uomo secondo le sue opere, e fa trovare a ognuno il salario della sua condotta.

12 No, di certo Iddio non commette ingiustizie! l’Onnipotente non perverte il diritto.

13 Chi gli ha dato il governo della terra? Chi ha affidato l’universo alla sua cura?

14 S’ei non ponesse mente che a sé stesso, se ritirasse a sé il suo spirito e il suo soffio,

15 ogni carne perirebbe d’un tratto, l’uomo ritornerebbe in polvere.

16 Se tu se’ intelligente, ascolta questo, porgi orecchio alla voce delle mie parole.

17 Uno che odiasse la giustizia potrebbe governare? E osi tu condannare il Giusto, il Potente,

18 che chiama i re "uomini da nulla" e i principi: "scellerati"?

19 che non porta rispetto all’apparenza de’ grandi, che non considera il ricco più del povero, perché son tutti opera delle sue mani?

20 In un attimo, essi muoiono; nel cuor della notte, la gente del popolo è scossa e scompare, i potenti son portati via, senza man d’uomo.

21 Perché Iddio tien gli occhi aperti sulle vie de’ mortali, e vede tutti i lor passi.

22 Non vi son tenebre, non v’è ombra di morte, ove possa nascondersi chi opera iniquamente.

23 Dio non ha bisogno d’osservare a lungo un uomo per trarlo davanti a lui in giudizio.

24 Egli fiacca i potenti, senza inchiesta; e ne stabilisce altri al loro posto;

25 poich’egli conosce le loro azioni; li abbatte nella notte, e son fiaccati;

26 li colpisce come dei malvagi, in presenza di tutti,

27 perché si sono sviati da lui e non hanno posto mente ad alcuna delle sue vie;

28 han fatto salire a lui il gemito del povero, ed egli ha dato ascolto al gemito degli infelici.

29 Quando Iddio dà requie chi lo condannerà? Chi potrà contemplarlo quando nasconde il suo volto a una nazione ovvero a un individuo,

30 per impedire all’empio di regnare, per allontanar dal popolo le insidie?

31 Quell’empio ha egli detto a Dio: "Io porto la mia pena, non farò più il male,

32 mostrami tu quel che non so vedere; se ho agito perversamente, non lo farò più"?

33 Dovrà forse Iddio render la giustizia a modo tuo, che tu lo critichi? Ti dirà forse: "Scegli tu, non io, quello che sai, dillo"?

34 La gente assennata e ogni uomo savio che m’ascolta, mi diranno:

35 "Giobbe parla senza giudizio, le sue parole sono senza intendimento".

36 Ebbene, sia Giobbe provato sino alla fine! poiché le sue risposte son quelle degli iniqui,

37 poiché aggiunge al peccato suo la ribellione, batte le mani in mezzo a noi, e moltiplica le sue parole contro Dio".

1 Og Elihu tok atter til orde og sa:

2 Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!

3 Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.

4 La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!

5 Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;

6 tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.

7 Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann* / {* JBS 15, 16.}

8 og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?

9 For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.

10 Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!

11 Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.

12 Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.

13 Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?

14 Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,

15 da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.

16 Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!

17 Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?

18 Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?

19 Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.

20 I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.

21 For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;

22 det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;

23 Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.

24 Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.

25 Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.

26 Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;

27 for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,

28 forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.

29 Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,

30 forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.

31 For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;

32 det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?

33 Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham*. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si. / {* nemlig for hans gjengjeldelse.}

34 Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:

35 Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.

36 Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!

37 For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene* og bruker mange ord om Gud. / {* d.e. han håner; JBS 27, 23.}