1 Poi Elihu riprese il discorso e disse:
2 "Credi tu daver ragione quando dici: "Dio non si cura della mia giustizia"?
3 Infatti hai detto: "Che mi giova? che guadagno io di più a non peccare?"
4 Io ti darò la risposta: a te ed agli amici tuoi.
5 Considera i cieli, e vedi! guarda le nuvole, come sono più in alto di te!
6 Se pecchi, che torto gli fai? Se moltiplichi i tuoi misfatti, che danno gli rechi?
7 Se sei giusto, che gli dài? Che ricevegli dalla tua mano?
8 La tua malvagità non nuoce che al tuo simile, e la tua giustizia non giova che ai figli degli uomini.
9 Si grida per le molte oppressioni, si levano lamenti per la violenza dei grandi;
10 ma nessuno dice: "Dovè Dio, il mio creatore, che nella notte concede canti di gioia,
11 che ci fa più intelligenti delle bestie de campi e più savi degli uccelli del cielo?"
12 Si grida, sì, ma egli non risponde, a motivo della superbia dei malvagi.
13 Certo, Dio non dà ascolto a lamenti vani; lOnnipotente non ne fa nessun caso.
14 E tu, quando dici che non lo scorgi, la causa tua gli sta dinanzi; sappilo aspettare!
15 Ma ora, perché la sua ira non punisce, perchegli non prende rigorosa conoscenza delle trasgressioni,
16 Giobbe apre vanamente le labbra e accumula parole senza conoscimento".
1 Og Elihu tok atter til orde og sa:
2 Holder du det for rett, du som har sagt: Jeg er rettferdigere enn Gud,
3 at du sier: Hvad nytter det mig, hvad gagn har jeg av at jeg ikke synder?
4 Jeg vil gi dig svar, og dine venner med dig.
5 Vend ditt øie mot himmelen og se, gi akt på skyene høit over dig!
6 Om du synder, hvad gjør du ham med det? Og er dine overtredelser mange, hvad skade volder du ham?
7 Er du rettferdig, hvad kan du gi ham, hvad mottar han av din hånd?
8 Bare for et menneske, din likemann, kan din ugudelighet ha noget å si, og bare for et menneskebarn din rettferdighet.
9 Over de mange undertrykkelser klager de; de skriker om hjelp mot de mektiges arm.
10 Men ingen sier: Hvor er Gud, min skaper, han som lar lovsanger lyde om natten*, / {* d.e. i ulykkens natt.}
11 han som gir oss forstand fremfor jordens dyr og gjør oss vise fremfor himmelens fugler?
12 Da roper de, uten at han svarer, om hjelp mot de ondes overmot.
13 Ja visselig, Gud hører ikke på tomme ord, den Allmektige akter ikke på slikt.
14 Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må bie på ham.
15 Men nu, fordi du ikke gjør det, hjemsøker han dig i sin vrede, og han akter ikke stort på overmodige ord.
16 Og Job oplater sin munn med tom tale; han bruker mange ord i sin uforstand.