1 Ecco, l’occhio mio tutto questo l’ha veduto; l’orecchio mio l’ha udito e l’ha inteso.

2 Quel che sapete voi lo so pur io, non vi sono punto inferiore.

3 Ma io vorrei parlare con l’Onnipotente, avrei caro di ragionar con Dio;

4 giacché voi siete de’ fabbri di menzogne, siete tutti quanti de’ medici da nulla.

5 Oh se serbaste il silenzio! Esso vi conterebbe come sapienza.

6 Ascoltate, vi prego, quel che ho da rimproverarvi; state attenti alle ragioni delle mie labbra!

7 Volete dunque difendere Iddio parlando iniquamente? sostener la sua causa con parole di frode?

8 Volete aver riguardo alla sua persona? e costituirvi gli avvocati di Dio?

9 Sarà egli un bene per voi quando vi scruterà a fondo? credete ingannarlo come s’inganna un uomo?

10 Certo egli vi riprenderà severamente se nel vostro segreto avete dei riguardi personali.

11 La maestà sua non vi farà sgomenti? Il suo terrore non piomberà su di voi?

12 I vostri detti memorandi son massime di cenere; i vostri baluardi son baluardi d’argilla.

13 Tacete! lasciatemi stare! voglio parlare io, e m’avvenga quello che può!

14 Perché prenderei la mia carne coi denti? Metterò piuttosto la mia vita nelle mie mani.

15 Ecco, egli m’ucciderà; non spero più nulla; ma io difenderò in faccia a lui la mia condotta!

16 Anche questo servirà alla mia salvezza; poiché un empio non ardirebbe presentarsi a lui.

17 Ascoltate attentamente il mio discorso, porgete orecchio a quanto sto per dichiararvi.

18 Ecco, io ho disposto ogni cosa per la causa; so che sarò riconosciuto giusto.

19 V’è qualcuno che voglia farmi opposizione? Se v’è io mi taccio e vo’ morire.

20 Ma, o Dio, concedimi solo due cose, e non mi nasconderò dal tuo cospetto:

21 ritirami d’addosso la tua mano, e fa’ che i tuoi terrori non mi spaventin più.

22 Poi interpellami, ed io risponderò; o parlerò io, e tu replicherai.

23 Quante sono le mie iniquità, quanti i miei peccati? Fammi conoscere la mia trasgressione, il mio peccato!

24 Perché nascondi il tuo volto, e mi tieni in conto di nemico?

25 Vuoi tu atterrire una foglia portata via dal vento? Vuoi tu perseguitare una pagliuzza inaridita?

26 tu che mi condanni a pene così amare, e mi fai espiare i falli della mia giovinezza,

27 tu che metti i miei piedi nei ceppi, che spii tutti i miei movimenti, e tracci una linea intorno alla pianta de’ miei piedi?

28 Intanto questo mio corpo si disfa come legno tarlato, come un abito roso dalle tignuole.

1 Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.

2 Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.

3 Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.

4 Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.

5 Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.

6 Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!

7 Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?

8 Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?

9 Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?

10 Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.

11 Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?

12 Eders tankesprog er askesprog; eders skanser* blir til skanser av ler. / {* d.e. bevisgrunner.}

13 Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!

14 Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner*? Jeg vil legge mitt liv i min hånd**. / {* søke å redde mitt liv.} / {** sette det på spill.}

15 Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.

16 Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.

17 Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!

18 Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.

19 Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.

20 Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:

21 Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!

22 Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!

23 Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!

24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?

25 Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -

26 siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger

27 og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,

28 og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.