1 Chiama pure! Cè forse chi ti risponda? E a qual dei santi vorrai tu rivolgerti?
2 No, il cruccio non uccide che linsensato e lirritazione non fa morir che lo stolto.
3 Io ho veduto linsensato prender radice, ma ben tosto ho dovuto maledirne la dimora.
4 I suoi figli van privi di soccorso, sono oppressi alla porta, e non cè chi li difenda.
5 Laffamato gli divora la raccolta, gliela rapisce perfino di tra le spine; e lassetato gli trangugia i beni.
6 Ché la sventura non spunta dalla terra né il dolore germina dal suolo;
7 ma luomo nasce per soffrire, come la favilla per volare in alto.
8 Io però vorrei cercar di Dio, e a Dio vorrei esporre la mia causa:
9 a lui, che fa cose grandi, imperscrutabili, maraviglie senza numero;
10 che spande la pioggia sopra la terra e manda le acque sui campi;
11 che innalza quelli cherano abbassati e pone in salvo gli afflitti in luogo elevato;
12 che sventa i disegni degli astuti sicché le loro mani non giungono ad eseguirli;
13 che prende gli abili nella loro astuzia, sì che il consiglio degli scaltri va in rovina.
14 Di giorno essi incorron nelle tenebre, in pien mezzodì brancolan come di notte;
15 ma Iddio salva il meschino dalla spada della lor bocca, e il povero di man del potente.
16 E così pel misero vè speranza, mentre liniquità ha la bocca chiusa.
17 Beato luomo che Dio castiga! E tu non isdegnar la correzione dellOnnipotente;
18 giacché egli fa la piaga, poi la fascia; egli ferisce, ma le sue mani guariscono.
19 In sei distrette egli sarà il tuo liberatore e in sette il male non ti toccherà.
20 In tempo di carestia ti scamperà dalla morte, in tempo di guerra dai colpi della spada.
21 Sarai sottratto al flagello della lingua, non temerai quando verrà il disastro.
22 In mezzo al disastro e alla fame riderai, non paventerai le belve della terra;
23 perché avrai per alleate le pietre del suolo, e gli animali de campi saran teco in pace.
24 Saprai sicura la tua tenda; e, visitando i tuoi pascoli, vedrai che non ti manca nulla.
25 Saprai che la tua progenie moltiplica, che i tuoi rampolli crescono come lerba de campi.
26 Scenderai maturo nella tomba, come la bica di mannelle che si ripone a suo tempo.
27 Ecco quel che abbiam trovato, riflettendo. Così è. Tu ascolta, e fanne tuo pro".
1 Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?
2 For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.
3 Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.
4 Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.
5 De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.
6 For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;
7 men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.
8 Men jeg vilde* vende mig til Gud og overlate min sak til ham, / {* om jeg var i ditt sted.}
9 han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,
10 som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,
11 som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,
12 som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,
13 han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;
14 om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.
15 Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,
16 og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.
17 Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!
18 For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.
19 I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.
20 I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.
21 For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.
22 Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;
23 for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.
24 Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.
25 Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.
26 Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.
27 Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!