1 But Job answered and said, 2 How hast thou helped him that is without power? how savest thou the arm that hath no strength? 3 How hast thou counselled him that hath no wisdom? and how hast thou plentifully declared the thing as it is? 4 To whom hast thou uttered words? and whose spirit came from thee?
5 Dead things are formed from under the waters, and the inhabitants thereof. 6 Hell is naked before him, and destruction hath no covering. 7 He stretcheth out the north over the empty place, and hangeth the earth upon nothing. 8 He bindeth up the waters in his thick clouds; and the cloud is not rent under them. 9 He holdeth back the face of his throne, and spreadeth his cloud upon it. 10 He hath compassed the waters with bounds, until the day and night come to an end. 11 The pillars of heaven tremble and are astonished at his reproof. 12 He divideth the sea with his power, and by his understanding he smiteth through the proud. 13 By his spirit he hath garnished the heavens; his hand hath formed the crooked serpent. 14 Lo, these are parts of his ways: but how little a portion is heard of him? but the thunder of his power who can understand?
1 Da tok Job til orde og sa:
2 Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm!
3 Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom du har lagt for dagen!
4 Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig?
5 Dødsrikets skygger skjelver, vannenes dyp og de som bor i dem.
6 Dødsriket ligger åpent for ham og avgrunnen uten dekke.
7 Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet.
8 Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.
9 Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.
10 En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket.
11 Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel.
12 Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.
13 Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage.
14 Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden - hvem forstår den?