1 Then the LORD answered Job out of the whirlwind, and said, 2 Who is this that darkeneth counsel by words without knowledge? 3 Gird up now thy loins like a man; for I will demand of thee, and answer thou me.

4 Where wast thou when I laid the foundations of the earth? declare, if thou hast understanding. 5 Who hath laid the measures thereof, if thou knowest? or who hath stretched the line upon it? 6 Whereupon are the foundations thereof fastened? or who laid the corner stone thereof; 7 When the morning stars sang together, and all the sons of God shouted for joy? 8 Or who shut up the sea with doors, when it brake forth, as if it had issued out of the womb? 9 When I made the cloud the garment thereof, and thick darkness a swaddlingband for it, 10 And brake up for it my decreed place, and set bars and doors, 11 And said, Hitherto shalt thou come, but no further: and here shall thy proud waves be stayed?

12 Hast thou commanded the morning since thy days; and caused the dayspring to know his place; 13 That it might take hold of the ends of the earth, that the wicked might be shaken out of it? 14 It is turned as clay to the seal; and they stand as a garment. 15 And from the wicked their light is withholden, and the high arm shall be broken. 16 Hast thou entered into the springs of the sea? or hast thou walked in the search of the depth? 17 Have the gates of death been opened unto thee? or hast thou seen the doors of the shadow of death? 18 Hast thou perceived the breadth of the earth? declare if thou knowest it all. 19 Where is the way where light dwelleth? and as for darkness, where is the place thereof, 20 That thou shouldest take it to the bound thereof, and that thou shouldest know the paths to the house thereof? 21 Knowest thou it, because thou wast then born? or because the number of thy days is great? 22 Hast thou entered into the treasures of the snow? or hast thou seen the treasures of the hail, 23 Which I have reserved against the time of trouble, against the day of battle and war? 24 By what way is the light parted, which scattereth the east wind upon the earth?

25 Who hath divided a watercourse for the overflowing of waters, or a way for the lightning of thunder; 26 To cause it to rain on the earth, where no man is; on the wilderness, wherein there is no man; 27 To satisfy the desolate and waste ground; and to cause the bud of the tender herb to spring forth? 28 Hath the rain a father? or who hath begotten the drops of dew? 29 Out of whose womb came the ice? and the hoary frost of heaven, who hath gendered it? 30 The waters are hid as with a stone, and the face of the deep is frozen. 31 Canst thou bind the sweet influences of Pleiades, or loose the bands of Orion? 32 Canst thou bring forth Mazzaroth in his season? or canst thou guide Arcturus with his sons? 33 Knowest thou the ordinances of heaven? canst thou set the dominion thereof in the earth? 34 Canst thou lift up thy voice to the clouds, that abundance of waters may cover thee? 35 Canst thou send lightnings, that they may go, and say unto thee, Here we are? 36 Who hath put wisdom in the inward parts? or who hath given understanding to the heart? 37 Who can number the clouds in wisdom? or who can stay the bottles of heaven, 38 When the dust groweth into hardness, and the clods cleave fast together? 39 Wilt thou hunt the prey for the lion? or fill the appetite of the young lions, 40 When they couch in their dens, and abide in the covert to lie in wait? 41 Who provideth for the raven his food? when his young ones cry unto God, they wander for lack of meat.

1 Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:

2 Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?

3 Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.

4 Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!

5 Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?

6 Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,

7 mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?

8 Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,

9 da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp

10 og merket av en grense for det og satte bom og dører

11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?

12 Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,

13 forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?

14 Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,

15 og de ugudelige unddras sitt lys*, og den løftede arm knuses. / {* d.e. mørket; JBS 24, 17.}

16 Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?

17 Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?

18 Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!

19 Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,

20 så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?

21 Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.

22 Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,

23 som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?

24 Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?

25 Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen

26 for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,

27 for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?

28 Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?

29 Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?

30 Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.

31 Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?

32 Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger* - kan du styre deres gang? / {* JBS 9, 9.}

33 Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?

34 Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?

35 Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?

36 Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?

37 Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,

38 når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?