1 Bel encurva-se, Nebo abaixa-se; os seus ídolos estão entregues aos animais e às bestas. Essas imagens que costumáveis levar já estão postas sobre animais que se cansam do peso delas.

2 Bel e Nebo abaixam-se, juntamente se encurvam; não puderam salvar a carga, mas eles mesmos lá se foram para o cativeiro.

3 Escutai-me, casa de Jacó, e todo o resto da casa de Israel, vós que por mim tendes sido carregados desde o ventre, que tendes sido levados desde a madre.

4 Até à vossa velhice eu serei o mesmo, e eu vos carregarei quando vos sobrevierem as cãs: o que eu gerei, também carregarei, e levarei e livrarei.

5 A quem me assemelhareis e me igualareis e me comparareis, para que sejamos semelhantes?

6 Os que derramam da bolsa o ouro, e pesam a prata na balança, alugam um ourives para que faça um deus; prostram-se diante dele, e adoram-no.

7 Eles o carregam sobre o ombro, o transportam, e o colocam no seu lugar; aí ficará de pé; do seu lugar não se moverá. Ainda que alguém clame a ele, não poderá ouvir, nem salva-o da sua tribulação.

8 Lembrai-vos disto, portai-vos varonilmente; trazei-o à memória, transgressores.

9 Lembrai-vos das coisas passadas da antigüidade; lembrai-vos de que eu sou Deus, e de que não há outro. Eu sou Deus, e não há outro semelhante a mim;

10 que anuncio o fim desde o princípio, e desde os tempos antigos as coisas que ainda não têm sido feitas; que digo: O meu conselho subsistirá, e farei toda a minha vontade;

11 que do oriente chamo uma ave de rapina, e de um país remoto o homem do meu conselho. Eu o disse, eu também o cumprirei; formei este propósito, também o executarei.

12 Escutai-me, vós os que sois de coração duro, que estais longe da justiça;

13 Vou fazer aproximar-se a minha justiça; ela não estará de longe, e a minha salvação não se demorará; estabelecerei em Sião a salvação, e em Israel a minha glória.

1 Bel* segner, Nebo faller om; deres billeder overgis til dyr og fe; de som I bar**, legges som en byrde på de trette dyr. / {* to av Babels avguder; JER 50, 2.} / {** JES 45, 20.}

2 De faller om, segner alle sammen, de kan ikke redde byrden, og selv går de bort i fangenskap.

3 Hør på mig, I av Jakobs hus og alle I som er blitt igjen av Israels hus, I som er lagt på mig fra mors liv, som jeg har båret fra mors skjød!

4 Like til eders alderdom er jeg den samme, og til I får grå hår, vil jeg bære eder; jeg har gjort det, og jeg vil fremdeles løfte eder, jeg vil bære og redde eder.

5 Hvem vil I ligne mig med og stille mig sammen med? Hvem vil I sammenligne mig med, så vi skulde være like?

6 De ryster gull ut av pungen og veier sølv på vekten, de leier en gullsmed som skal gjøre det til en gud, så de kan falle ned og tilbede;

7 de løfter ham op, de bærer ham på skulderen og setter ham på hans plass, og han står der og flytter sig ikke fra sitt sted; om nogen roper til ham, svarer han ikke og redder ham ikke av nød.

8 Kom dette i hu og vær faste! Ta det til hjerte, I overtredere!

9 Kom i hu de forrige ting fra gammel tid, at jeg er Gud, og ingen annen, at jeg er Gud, og at det er ingen som jeg,

10 jeg som fra begynnelsen forkynner enden, og fra fordums tid det som ikke er skjedd, jeg som sier: Mitt råd skal bli fullbyrdet, og alt det jeg vil, det gjør jeg,

11 jeg som kaller fra Østen en rovfugl, fra et land langt borte en mann som skal fullbyrde mitt råd; jeg har både sagt det og vil la det komme; jeg har uttenkt det, jeg vil også gjøre det.

12 Hør på mig, I sterke ånder, I som er langt borte fra rettferdighet!

13 Jeg lar min rettferdighet komme nær, den er ikke langt borte, og min frelse dryger ikke; jeg gir frelse i Sion og min herlighet til Israel.