1 Mas agora assim diz Jeová que te criou, ó Jacó, e que te formou, ó Israel: Não temas, porque te redimi; chamei-te pelo teu nome, tu és meu.

2 Quando passares pelas águas, serei contigo; quando passares pelos rios, não te submergirão; quando andares pelo fogo, não serás queimado, nem a chama arderá em ti.

3 Pois eu sou Jeová teu Deus, o Santo de Israel, teu Salvador; como teu resgate dei o Egito, em teu lugar a Etiópia e Sabá.

4 Visto que te tornas precioso aos meus olhos, e digno de honra e eu te amo, portanto darei homens por ti e povos pela tua vida.

5 Não temas, porque eu sou contigo; trarei do oriente a tua semente, e te congregarei do ocidente.

6 Direi ao norte: Dá; e ao sul: Não retenhas. Traze de longe meus filhos, e das extremidades da terra minhas filhas;

7 traze todo aquele que é chamado pelo meu nome, e que tenho criado para minha glória, e que formei e fiz.

8 Faze sair o povo cego e que tem olhos, e os surdos que têm ouvidos.

9 Sejam reunidas todas as nações, e congregados os povos; quem dentre eles pode anunciar isto, e mostrar-nos coisas já passadas? produzam as suas testemunhas para que sejam justificados: ou ouçam e digam: Verdade é.

10 Vós sois as minhas testemunhas, diz Jeová, o meu servo a quem escolhi, para que saibais, me acrediteis, e entendais que eu sou; antes de mim não se formou nenhum deus nem haverá depois de mim.

11 Eu, sim eu, sou Jeová; e fora de mim não há salvador.

12 Eu é que tenho anunciado, que tenho trazido a salvação e que tenho mostrado, e não houve entre vós deus estranho; portanto vós sois as minhas testemunhas, e eu sou Deus.

13 Sim, de hoje em diante eu sou, não há quem possa livrar da minha mão; operarei, e quem o impedirá?

14 Assim diz Jeová, vosso redentor, o Santo de Israel: Por amor de vós enviei contra Babilônia, e nos navios em que exultam, farei embarcar a todos eles como fugitivos, os caldeus.

15 Eu sou Jeová, o vosso Santo, o Criador de Israel, vosso Rei.

16 Assim diz Jeová, que prepara um caminho no mar e uma vereda nas águas impetuosas;

17 que faz sair o carro e o cavalo, o exército e a força ... eles juntos se deitam, nem se levantarão; estão extintos, apagados como uma torcida:

18 Não vos lembreis das coisas passadas, nem considereis as antigas.

19 Eis que estou para fazer uma coisa nova; agora sairá à luz; porventura não a conhecereis? Farei um caminho no deserto, e rios no ermo.

20 Os animais do campo me honrarão, os chacais e as avestruzes; porque porei águas no deserto, e rios no ermo, a fim de dar de beber ao meu povo, ao meu escolhido:

21 ao povo que formei para mim mesmo, a fim de que manifestassem o meu louvor.

22 Todavia não me tens invocado, ó Jacó; mas de mim te hás cansado, ó Israel.

23 Não me tens trazido o gado miúdo dos teus holocaustos, nem me tens honrado com os teus sacrifícios. Não te hei feito servir com ofertas, nem te hei cansado com incenso.

24 Não me tens comprado por dinheiro cana aromática, nem me tens enchido da gordura dos teus sacrifícios; mas me tens feito servir com os teus pecados, me tens cansado com as tuas iniqüidades.

25 Eu, eu mesmo sou o que apago as tuas transgressões por amor de mim; não me lembrarei dos teus pecados.

26 Aviva-me a memória, e juntos entremos em juízo: apresenta a tua causa, para que sejas justificado.

27 Teu primeiro pai pecou, e os teus intérpretes transgrediram contra mim.

28 Portanto profanarei os príncipes do santuário, e farei de Jacó um anátema, e de Israel um opróbrio.

1 Og nu, så sier Herren, som skapte dig, Jakob, og som dannet dig, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst dig, kalt dig ved navn, du er min.

2 Når du går gjennem vann, så er jeg med dig, og gjennem elver, så skal de ikke overskylle dig; når du går gjennem ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne dig;

3 for jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser; jeg gir Egypten til løsepenger for dig, Etiopia og Seba gir jeg i ditt sted.

4 Fordi du er dyrebar i mine øine, fordi du er aktet høit og jeg elsker dig, så gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag i stedet for ditt liv.

5 Frykt ikke! Jeg er med dig. Fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra Vesten vil jeg samle dig.

6 Jeg vil si til Norden: Gi dem hit, og til Syden: Hold dem ikke tilbake, la mine sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende,

7 hver den som nevnes med mitt navn, og som jeg har skapt til min ære, som jeg har dannet og gjort.

8 For frem et blindt folk som dog har øine, og døve som dog har ører!

9 La alle hedningefolk samle sig, alle folkeferd komme sammen! Hvem blandt dem* er det som kunngjør slikt**? La dem si oss hvad de tidligere har spådd***! La dem stille sine vidner, så de kan få rett, la dem høre og si: Det er sannhet! / {* avgudene.} / {** JES 43, 5 fg.} / {*** JES 41, 22.}

10 I er mine vidner, sier Herren, og min tjener, som jeg har utvalgt, forat I skal kjenne og tro mig og forstå at jeg er Gud*; før mig er ingen gud blitt til, og efter mig skal det ingen komme. / {* 5MO 32, 39.}

11 Jeg, jeg er Herren, og foruten mig er det ingen frelser.

12 Jeg har forkynt det og frelst, jeg har kunngjort det, og der var ingen fremmed gud blandt eder. I er mine vidner, sier Herren, og jeg er Gud.

13 Endog fra dag blev til, er jeg det, og det er ingen som redder av min hånd; jeg gjør en gjerning, og hvem gjør den ugjort?

14 Så sier Herren, eders gjenløser, Israels Hellige: For eders skyld sender jeg bud til Babel og lar dem alle sammen flykte nedover elven, jeg lar kaldeerne flykte på de skib som var deres lyst.

15 Jeg er Herren, eders Hellige, Israels skaper, eders konge.

16 Så sier Herren, som gjorde vei i havet og sti i mektige vann,

17 som lot vogner og hester, hær og krigsmakt dra ut - alle sammen ligger de der, de står ikke op, de er slukket, som en tande sluknet de - :

18 Kom ikke i hu de forrige ting, akt ikke på fortiden!

19 Se, jeg gjør noget nytt, nu skal det spire frem; skal I ikke opleve det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.

20 Markens ville dyr, sjakaler og strutser, skal ære mig fordi jeg gir vann i ørkenen, strømmer i ødemarken, så mitt folk, mine utvalgte, kan drikke.

21 Det folk jeg har dannet mig, skal forkynne min pris.

22 Men mig har du ikke påkalt; Jakob, så du gjorde dig møie for mig, Israel!

23 Du har ikke gitt mig dine brennoffers får og ikke æret mig med dine slaktoffer; jeg har ikke trettet dig med matoffer og ikke voldt dig møie med virak.

24 Du har ikke kjøpt mig Kalmus* for sølv og ikke mettet mig med dine slaktoffers fedme; du har bare trettet mig med dine synder, voldt mig møie med dine misgjerninger. / {* 2MO 30, 23.}

25 Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.

26 Minn mig*, la oss gå i rette med hverandre! Fortell du, så du kan få rett! / {* om det du har gjort for mig.}

27 Din første far syndet, og dine talsmenn falt fra mig;

28 så vanhelliget jeg de hellige høvdinger og overgav Jakob til bann og Israel til spott.