1 Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer bak ditt slør; ditt hår er som en hjord av gjeter som leirer sig nedover Gilead-fjellet. 2 Dine tenner er som en hjord av klippede får som stiger op av badet; alle har de tvillinger, og intet blandt dem er uten lam. 3 Dine leber er som en skarlagensnor, og din munn er yndig; som et stykke granateple er din tinning bak ditt slør. 4 Din hals er som Davids tårn, bygget til våbenhus; tusen skjold henger på det, alle krigsmennenes skjold. 5 Dine bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av et rådyr, som beiter blandt liljer. 6 Når dagen blir sval og skyggene flyr, vil jeg gå til Myrra-åsen og til Virak-haugen. 7 Alt er fagert ved dig, min venninne, og det er intet lyte på dig.
8 Kom med mig fra Libanon, min brud, kom med mig fra Libanon! Sku ut fra Amanas topp, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes boliger, fra panternes fjell!
9 Du har vunnet mitt hjerte, min søster, min brud! Du har vunnet mitt hjerte med et eneste øiekast, med en av kjedene om din hals. 10 Hvor liflig din kjærlighet er, min søster, min brud! Hvor meget bedre er ikke din kjærlighet enn vin, og duften av dine salver bedre enn alle velluktende urter! 11 Av honning drypper dine leber, min brud! Honning og melk er under din tunge, og duften av dine klær er som duften av Libanon. 12 En lukket have er min søster, min brud, et avstengt vell, en forseglet kilde. 13 Du skyter op som en lysthave av granatepletrær med sin kostelige frukt, som cyperbusker og narder, 14 nardus og safran, kalmus og kanel med alle slags viraktrær, myrra og aloètrær og alle de beste velluktende urter.
15 En kilde i havene er du, en brønn med levende vann og strømmer fra Libanon.
16 Våkn op, nordenvind, og kom, sønnenvind! Blås gjennem min have, så dens duft kan strømme ut! Gid min elskede vilde komme til sin have og ete dens kostelige frukt!
1 HE aquí que tú eres 4.1 cp. 1.15.hermosa, amiga mía, he aquí que tú eres hermosa;
Tus ojos entre tus 4.1 cp. 6.5-7.guedejas como de paloma;
Tus cabellos como manada de cabras,
Que se muestran desde el monte de 4.1 Mi. 7.14.Galaad.
2 Tus dientes, 4.2 cp. 6.6.como manadas de trasquiladas ovejas,
Que suben del lavadero,
Todas con crías mellizas,
Y ninguna entre ellas estéril.
3 Tus labios, como un hilo de grana,
Y tu habla hermosa;
4.3 cp. 6.7. Tus sienes, como cachos de 4.3 cp. 6.11.granada
á la parte adentro de tus guedejas.
4 Tu cuello, 4.4 cp. 7.4.como la torre de David, edificada para muestra;
4.4 Ez. 27.10,11. Mil escudos están colgados de ella,
Todos escudos de valientes.
5 4.5 cp. 7.3. Tus dos pechos, 4.5 cp. 2.9.como dos cabritos mellizos de gama,
Que 4.5 cp. 2.16.son apacentados entre azucenas.
6 Hasta 4.6 cp. 2.17.que apunte el día y huyan las sombras,
Iréme al monte de la 4.6 cp. 3.6.mirra,
Y al collado del incienso.
7 Toda tú eres hermosa, amiga mía
4.7 Ef. 5.27. Y en ti no hay mancha.
8 Conmigo del 4.8 Sal. 72.16.Líbano, oh esposa,
Conmigo ven del Líbano:
Mira desde la cumbre de Amana,
Desde la cumbre de Senir 4.8 Dt. 3.9.y de Hermón,
Desde las guaridas de los leones,
Desde los montes de los 4.8 Is. 11.6. Jer. 5.6.tigres.
9 Prendiste mi corazón, hermana, esposa mía;
Has preso mi corazón con uno de tus ojos,
Con una gargantilla de tu cuello.
10 ¡Cuán hermosos son tus amores, 4.10 cp. 5.1,2.hermana, esposa mía!
4.10 cp. 1.2,4. ¡Cuánto mejores que el vino tus amores,
Y el olor de tus ungüentos que todas las especias aromáticas!
11 4.11 Pr. 5.3. Como panal de miel destilan tus labios, oh esposa;
4.11 Pr. 24.13,14. Miel y leche hay debajo de tu lengua;
Y el olor de tus vestidos 4.11 Gn. 27.27. Os. 14.6,7.como el olor del Líbano.
12 Huerto cerrado eres, mi hermana, esposa mía;
Fuente cerrada, fuente sellada.
13 Tus renuevos paraíso de 4.13 ver. 3granados, con frutos suaves,
De cámphoras y 4.13 cp. 1.12.nardos,
14 Nardo y azafrán,
4.14 Ex. 30.23. Caña aromática y canela, con todos los árboles de 4.14 cp. 5.1.incienso;
Mirra y áloes, con todas las principales especias.
15 Fuente de huertos,
4.15 Jer. 2.13. Pozo de aguas vivas,
Que corren del Líbano.
16 Levántate, Aquilón, y ven, Austro:
Sopla mi huerto, despréndanse sus aromas.
4.16 cp. 5.1. Venga mi amado á su huerto,
Y coma de su dulce fruta.