1 音麦的儿子巴施户珥祭司, 就是耶和华殿的总管, 他听见了耶利米预言这些事,
2 就殴打耶利米先知, 把他枷锁在耶和华殿里, 朝向便雅悯的上门内。
3 次日, 巴施户珥把耶利米从枷锁上解下来, 耶利米就对他说: "耶和华不再称你的名为巴施户珥, 却要称你为玛歌珥.米撒毕("玛歌珥.米撒毕"意即"四围惊慌")。
4 因为耶和华这样说: ‘看哪! 我要使你自己和你所有的朋友都惊惶失措; 他们必倒在他们仇敌的刀下, 你也必亲眼看见。我要把全犹大交在巴比伦王手中; 他要把他们掳到巴比伦去, 或用刀击杀他们。
5 我要把这城的一切财物、一切劳碌得来的、一切珍宝和犹大列王的一切宝物, 都交在他们仇敌的手中; 仇敌要把这一切抢劫掠夺, 带回巴比伦去。
6 巴施户珥啊! 你和所有住在你家里的人, 都要被掳去; 你和你所有的朋友, 就是你向他们说假预言的, 都要到巴比伦去, 死在那里, 也葬在那里。’"
7 耶和华啊! 你愚弄了我, 我受了愚弄; 你比我强大, 你胜了我。我整天成了别人讥笑的对象, 人人都嘲弄我。
8 因为我每次发言, 都大声呼叫; 我呼喊, 说: "有强暴和毁灭! "耶和华的话使我整天受人辱骂和讥讽。
9 如果我说: "我不再提起他, 也不再奉他的名说话", 他的话就像火在我心中焚烧, 被困在我的骨里; 我不能再抑制, 实在不能了。
10 我听见许多人耳语: "玛歌珥.米撒毕! 告发他, 我们要告发他! "我所有的知己朋友都等着看我行差踏错, 他们说: "希望他会上当, 我们就可以胜过他, 向他报复。"
11 但耶和华与我同在, 像一个威武可畏的勇士, 因此, 逼迫我的都必跌倒, 不能得胜。他们必大大蒙羞, 因为他们失败了; 这永远的耻辱是人不能忘记的。
12 万军之耶和华啊! 你试验义人, 察看人的心肠肺腑; 求你让我看见你在他们身上施行的报复, 因为我已经把我的案件向你陈明了。
13 你们要歌颂耶和华, 赞美耶和华; 因为他救了穷乏人的性命, 脱离恶人的手。
14 愿我生的那一天受咒诅! 愿我母亲生我的那一天不蒙祝福!
15 那向我父亲报喜信: "你得了一个男孩", 叫我父亲十分高兴的, 愿那人受咒诅!
16 愿那人像耶和华所倾覆而不顾惜的城市, 愿他早晨听见哀号, 午间听见战争的吶喊。
17 因为他没有使我死于母腹, 好使我的母亲成了我的坟墓, 我永远留在母腹中。
18 我为什么要出母胎, 经历劳苦和忧伤, 并且我的年日都消逝在羞辱之中呢?
1 Og presten Pashur, Immers sønn, som var overtilsynsmann i Herrens hus, hørte Jeremias tale disse ord.
2 Og Pashur slo profeten Jeremias og satte ham i stokken i den øvre Benjamins-port i Herrens hus.
3 Men dagen efter slapp Pashur Jeremias ut av fengslet. Da sa Jeremias til ham: Herren har ikke kalt dig Pashur, men gitt dig navnet Magor Missabib*. / {* redsel rundt omkring; JER 20, 10; 6, 25.}
4 For så sier Herren: Se, jeg gjør dig til en redsel for dig selv og for alle dine venner, og de skal falle for sine fienders sverd, og dine øine skal se det; og hele Juda vil jeg gi i Babels konges hånd, og han skal føre dem til Babel som fanger og slå dem med sverd.
5 Og jeg vil gi alt godset i denne by og all dens eiendom og alle dens kostbarheter og alle Judas kongers skatter i deres fienders hånd, og de skal røve dem og ta dem og føre dem til Babel.
6 Og du Pashur og alle som bor i ditt hus, I skal vandre bort i fangenskap, og til Babel skal du komme, og der skal du dø, og der skal du bli begravet, du og alle dine venner, som du har spådd løgn for.
7 Herre! Du overtalte mig, og jeg lot mig overtale; du blev for sterk for mig og fikk overhånd; jeg er blitt til latter hele dagen, hver mann spotter mig.
8 For så ofte jeg taler, må jeg skrike, må jeg rope om vold og ødeleggelse; for Herrens ord er blitt mig til hån og til spott hele dagen.
9 Og jeg tenkte: Jeg vil ikke komme ham i hu og ikke tale mere i hans navn. Men da blev det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben, og jeg trettet mig ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke.
10 For jeg hørte mange baktale mig - redsel fra alle kanter; de sa: Meld ham! Vi vil melde ham! Alle de menn som jeg levde i fred med, lurte på om jeg skulde falle; de sa: Kanskje han lar sig lokke, så vi kan få overhånd over ham og ta hevn over ham.
11 Men Herren er med mig som en veldig kjempe; derfor skal mine forfølgere snuble og ikke få overhånd; de blir storlig til skamme fordi de ikke fór frem med visdom - en evig vanære, som aldri glemmes.
12 Og Herren, hærskarenes Gud, prøver med rettferdighet, han ser nyrer og hjerte; jeg skal se din hevn over dem, for jeg har lagt min sak frem for dig.
13 Syng for Herren, lov Herren! For han har fridd den fattiges sjel ut av ugjerningsmenns hånd.
14 Forbannet være den dag jeg blev født! Den dag min mor fødte mig, være ikke velsignet!
15 Forbannet være den mann som kom til min far med det budskap: Du har fått en sønn, og som gledet ham storlig.
16 Med den mann skal det gå som med de byer Herren omstyrtet uten skånsel, og han skal høre skrik om morgenen og krigsrop ved middagstid,
17 fordi han ikke drepte mig i mors liv, så min mor blev min grav, og hennes liv fruktsommelig til evig tid.
18 Hvorfor kom jeg da ut av mors liv til å se møie og sorg og ende mine dager i skam?