1 Da tok Job til orde og sa:

2 Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!

3 Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.

4 Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?

5 Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!

6 Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.

7 Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?

8 De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.

9 Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.

10 Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.

11 De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.

12 De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.

13 De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket.

14 Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.

15 Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?

16 Ja*, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - **De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker. / {* vil I si.} / {** Her begynner Jobs svar.}

17 Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?

18 Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?

19 Men Gud* gjemmer hans straff til hans barn. - **Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det. / {* vil I si.} / {** Dette er Jobs svar.}

20 Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.

21 For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?

22 Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste*? / {* d.e. englene.}

23 Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;

24 hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.

25 Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.

26 Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.

27 Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;

28 for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?

29 Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,

30 at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.

31 Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?

32 Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.

33 Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.

34 Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.

1 Eyüp şöyle yanıtladı:

2 ‹‹Sözümü dikkatle dinleyin, 2 Bana verdiğiniz avuntu bu olsun.

3 Bırakın ben de konuşayım, 2 Ben konuştuktan sonra alay edin.

4 ‹‹Yakınmam insana mı karşı? 2 Niçin sabırsızlanmayayım?

5 Bana bakın da şaşın, 2 Elinizi ağzınıza koyun.

6 Bunu düşündükçe içimi korku sarıyor, 2 Bedenimi titreme alıyor.

7 Kötüler niçin yaşıyor, 2 Yaşlandıkça güçleri artıyor?

8 Çocukları sapasağlam çevrelerinde, 2 Soyları gözlerinin önünde.

9 Evleri güvenlik içinde, korkudan uzak, 2 Tanrının sopası onlara dokunmuyor.

10 Boğalarının çiftleşmesi hiç boşa çıkmaz, 2 İnekleri hep doğurur, hiç düşük yapmaz.

11 Çocuklarını sürü gibi salıverirler, 2 Yavruları oynaşır.

12 Tef ve lir eşliğinde şarkı söyler, 2 Ney sesiyle eğlenirler.

13 Ömürlerini bolluk içinde geçirir, 2 Esenlik içinde ölüler diyarına inerler.

14 Tanrıya, ‹Bizden uzak dur!› derler, 2 ‹Yolunu öğrenmek istemiyoruz.

15 Her Şeye Gücü Yeten kim ki, Ona kulluk edelim? 2 Ne kazancımız olur Ona dua etsek?›

16 Ama zenginlikleri kendi ellerinde değil. 2 Kötülerin öğüdü benden uzak olsun.

17 ‹‹Kaç kez kötülerin kandili söndü, 2 Başlarına felaket geldi, 2 Tanrı öfkelendiğinde paylarına düşen kederi verdi?

18 Kaç kez rüzgarın sürüklediği saman gibi, 2 Kasırganın uçurduğu saman çöpü gibi oldular?

19 ‹Tanrı babaların cezasını çocuklarına çektirir› diyorsunuz, 2 Kendilerine çektirsin de bilsinler nasıl olduğunu.

20 Yıkımlarını kendi gözleriyle görsünler, 2 Her Şeye Gücü Yetenin gazabını içsinler.

21 Çünkü sayılı ayları sona erince 2 Geride bıraktıkları aileleri için niye kaygı çeksinler?

22 ‹‹En yüksektekileri bile yargılayan Tanrıya 2 Kim akıl öğretebilir?

23 Biri gücünün doruğunda ölür, 2 Büsbütün rahat ve kaygısız.

24 Bedeni iyi beslenmiş, 2 İlikleri dolu.

25 Ötekiyse acı içinde ölür, 2 İyilik nedir hiç tatmamıştır.

26 Toprakta birlikte yatarlar, 2 Üzerlerini kurt kaplar.

27 ‹‹Bakın, düşüncelerinizi, 2 Bana zarar vermek için kurduğunuz düzenleri biliyorum.

28 ‹Büyük adamın evi nerede?› diyorsunuz, 2 ‹Kötülerin çadırları nerede?›

29 Yolculara hiç sormadınız mı? 2 Anlattıklarına kulak asmadınız mı?

30 Felaket günü kötü insan esirgenir, 2 Gazap günü ona kurtuluş yolu gösterilir.

31 Kim davranışını onun yüzüne vurur? 2 Kim yaptığının karşılığını ona ödetir?

32 Mezarlığa taşınır, 2 Kabri başında nöbet tutulur.

33 Vadi toprağı tatlı gelir ona, 2 Herkes ardından gider, 2 Önüsıra gidenlerse sayısızdır.

34 ‹‹Boş laflarla beni nasıl avutursunuz? 2 Yanıtlarınızdan çıkan tek sonuç yalandır.››