1 Og Elihu tok atter til orde og sa:

2 Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!

3 Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.

4 La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!

5 Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;

6 tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.

7 Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann* / {* JBS 15, 16.}

8 og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?

9 For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.

10 Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!

11 Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.

12 Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.

13 Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?

14 Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,

15 da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.

16 Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!

17 Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?

18 Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?

19 Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.

20 I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.

21 For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;

22 det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;

23 Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.

24 Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.

25 Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.

26 Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;

27 for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,

28 forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.

29 Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,

30 forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.

31 For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;

32 det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?

33 Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham*. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si. / {* nemlig for hans gjengjeldelse.}

34 Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:

35 Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.

36 Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!

37 For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene* og bruker mange ord om Gud. / {* d.e. han håner; JBS 27, 23.}

1 Elihu konuşmasına şöyle devam etti:

2 ‹‹Ey bilgeler, sözlerimi dinleyin, 2 Kulak verin bana, ey bilgi sahipleri.

3 Çünkü damak nasıl yemeği tadarsa, 2 Kulak da sözleri sınar.

4 Gelin, doğruyu seçelim, 2 İyiyi birlikte öğrenelim.

5 ‹‹Çünkü Eyüp, ‹Ben suçsuzum› diyor, 2 ‹Tanrı hakkımı elimden aldı.

6 Haklı olduğum halde yalancı sayılıyorum, 2 Suçsuz olduğum halde okunla yaraladın beni.›

7 Eyüp gibisi var mı? 2 Alayı su gibi içiyor!

8 Kötülük yapanlarla dostluk edip geziyor, 2 Kötülerle aynı yolda yürüyor.

9 Çünkü, ‹Tanrıyı hoşnut etmeye çalışmak 2 İnsana yarar getirmez› diyor.

10 ‹‹Bu yüzden, ey sağduyulu insanlar, beni dinleyin! 2 Tanrı kötülük yapar mı, 2 Her Şeye Gücü Yeten haksızlık eder mi? Asla!

11 Çünkü O herkese yaptığının karşılığını öder, 2 Hak ettiğini başına getirir.

12 Tanrı kesinlikle kötülük etmez, 2 Her Şeye Gücü Yeten adaleti saptırmaz.

13 Kim yeryüzünü Ona emanet etti? 2 Kim Onu bütün dünyanın başına atadı?

14 Eğer niyet eder de 2 Ruhunu ve soluğunu geri çekerse,

15 Bütün insanlık bir anda yok olur, 2 İnsan yine toprağa döner.

16 ‹‹Aklın varsa dinle, 2 Kulak ver sözlerime.

17 Adaletten nefret eden hiç hüküm sürebilir mi? 2 Adil ve güçlü olanı suçlayacak mısın?

18 Krallara, ‹Değersizsiniz›, 2 Soylulara, ‹Kötüsünüz› diyen,

19 Önderlere ayrıcalık tanımayan, 2 Zengini yoksuldan çok önemsemeyen O değil mi? 2 Çünkü hepsi Onun ellerinin işidir.

20 Gece yarısı bir anda ölürler, 2 Herkes sarsılır, ölüp gider, 2 Güçlüler de insan eli değmeden alınıp götürülür.

21 ‹‹Tanrının gözleri insanların yolundan ayrılmaz, 2 Attıkları her adımı görür.

22 Kötülük yapanların gizlenebileceği 2 Ne karanlık bir yer vardır, ne de ölüm gölgesi.

23 Yargılanmak için önüne gelsinler diye, 2 Tanrı insanları sorgulamaya pek gerek duymaz.

24 Araştırmadan güçlü insanları kırar, 2 Onların yerine başkalarını diker.

25 Çünkü ne yaptıklarını bilir, 2 Gece onları deviriverir, ezilirler.

26 Herkesin gözü önünde 2 Kötülükleri yüzünden onları cezalandırır;

27 Artık Onun ardından gitmedikleri, 2 Yollarının hiçbirini dikkate almadıkları için.

28 Yoksulun feryadını Ona duyurdular; 2 Düşkünlerin feryadını işitti.

29 Ama Tanrı sessiz kalırsa kim Onu suçlayabilir? 2 Yüzünü gizlerse kim Onu görebilir? 2 Bir ulusa karşı da bir insana karşı da O hep aynıdır,

30 Tanrısız insan krallık etmesin, 2 Halka tuzak kurmasın diye.

31 ‹‹Kimse Tanrıya, 2 ‹Suçluyum, artık kötülük yapmayacağım› dedi mi,

32 ‹Göremediğimi sen bana öğret, 2 Haksızlık ettimse, bir daha etmem?›

33 Onu reddettiğin halde, 2 Senin keyfince mi seni ödüllendirmeli? 2 Çünkü karar verecek olan sensin, ben değil, 2 Öyleyse anlat bana bildiğini.

34 ‹‹Sağduyulu insanlar, 2 Beni dinleyen bilgeler diyecekler ki,

35 ‹Eyüp bilgisizce konuşuyor, 2 Sözlerinin değeri yok.›

36 Kötü biri gibi yanıtladığı için 2 Keşke Eyüpün sınanması sonsuza dek sürse!

37 Çünkü günahına isyan da ekliyor, 2 Önümüzde alay edercesine el çırpıyor, 2 Tanrı'ya karşı konuştukça konuşuyor.››