1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:

2 Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?

3 Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?

4 Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.

5 Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,

6 hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,

7 og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.

8 For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut

9 - for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -

10 de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.

11 Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?

12 Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.

13 Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;

14 hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.

15 Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.

16 Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;

17 om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.

18 Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.

19 Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.

20 Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.

21 Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.

22 De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.

1 Şuahlı Bildat şöyle yanıtladı:

2 ‹‹Ne zamana dek böyle konuşacaksın? 2 Sözlerin sert rüzgar gibi.

3 Tanrı adaleti saptırır mı, 2 Her Şeye Gücü Yeten doğru olanı çarpıtır mı?

4 Oğulların ona karşı günah işlediyse, 2 İsyanlarının cezasını vermiştir.

5 Ama sen gayretle Tanrıyı arar, 2 Her Şeye Gücü Yetene yalvarırsan,

6 Temiz ve doğruysan, 2 O şimdi bile senin için kolları sıvayıp 2 Seni hak ettiğin yere geri getirecektir.

7 Başlangıcın küçük olsa da, 2 Sonun büyük olacak.

8 ‹‹Lütfen, önceki kuşaklara sor, 2 Atalarının neler öğrendiğini iyice araştır.

9 Çünkü biz daha dün doğduk, bir şey bilmeyiz, 2 Yeryüzündeki günlerimiz sadece bir gölge.

10 Onlar sana anlatıp öğretmeyecek, 2 İçlerindeki sözleri dile getirmeyecek mi?

11 ‹‹Bataklık olmayan yerde kamış biter mi? 2 Susuz yerde saz büyür mü?

12 Henüz yeşilken, kesilmeden, 2 Otlardan önce kururlar.

13 Tanrıyı unutan herkesin sonu böyledir, 2 Tanrısız insanın umudu böyle yok olur.

14 Onun güvendiği şey kırılır, 2 Dayanağı ise bir örümcek ağıdır.

15 Örümcek ağına yaslanır, ama ağ çöker, 2 Ona tutunur, ama ağ taşımaz.

16 Tanrısızlar güneşte iyi sulanmış bitkiyi andırır, 2 Dalları bahçenin üzerinden aşar;

17 Kökleri taş yığınına sarılır, 2 Çakılların arasında yer aranır.

18 Ama yerinden sökülürse, 2 Yeri, ‹Seni hiç görmedim› diyerek onu yadsır.

19 İşte sevinci böyle son bulur, 2 Yerinde başka bitkiler biter.

20 ‹‹Tanrı kusursuz insanı reddetmez, 2 Kötülük edenlerin elinden tutmaz.

21 O senin ağzını yine gülüşle, 2 Dudaklarını sevinç haykırışıyla dolduracaktır.

22 Düşmanlarını utanç kaplayacak, 2 Kötülerin çadırı yok olacaktır.››