1 Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?
2 For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.
3 Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.
4 Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.
5 De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.
6 For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;
7 men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.
8 Men jeg vilde* vende mig til Gud og overlate min sak til ham, / {* om jeg var i ditt sted.}
9 han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,
10 som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,
11 som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,
12 som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,
13 han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;
14 om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.
15 Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,
16 og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.
17 Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!
18 For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.
19 I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.
20 I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.
21 For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.
22 Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;
23 for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.
24 Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.
25 Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.
26 Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.
27 Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!
1 ‹‹Haydi çağır, seni yanıtlayan çıkacak mı? 2 Meleklerin hangisine yöneleceksin?
2 Aptalı üzüntü öldürür, 2 Budalayı kıskançlık bitirir.
3 Ben aptalın kök saldığını görünce, 2 Hemen yurduna lanet ettim.
4 Çocukları güvenlikten uzak, 2 Mahkeme kapısında ezilir, 2 Savunan çıkmaz.
5 Ürününü açlar yer, 2 Dikenler arasındakini bile toplarlar; 2 Mallarını susamışlar yutmak ister. ‹‹Tuzak››.
6 Çünkü dert topraktan çıkmaz, 2 Sıkıntı yerden bitmez.
7 Havaya uçuşan kıvılcımlar gibi 2 Sıkıntı çekmek için doğar insan.
8 ‹‹Oysa ben Tanrıya yönelir, 2 Davamı Ona bırakırdım.
9 Anlayamadığımız büyük işler, 2 Sayısız şaşılası işler yapan Odur.
10 Yeryüzüne yağmur yağdırır, 2 Tarlalara sular gönderir.
11 Düşkünleri yükseltir, 2 Yaslıları esenliğe çıkarır.
12 Kurnazların oyununu bozar, 2 Düzenlerini gerçekleştiremesinler diye.
13 Bilgeleri kurnazlıklarında yakalar, 2 Düzenbazların oyunu son bulur.
14 Gündüz karanlığa toslar, 2 Öğlen, geceymiş gibi el yordamıyla ararlar.
15 Yoksulu onların kılıç gibi ağzından 2 Ve güçlünün elinden O kurtarır.
16 Yoksul umutlanır, 2 Haksızlık ağzını kapar.
17 ‹‹İşte, ne mutlu Tanrının eğittiği insana! 2 Bu yüzden Her Şeye Gücü Yetenin yola getirişini küçümseme.
18 Çünkü O hem yaralar hem sarar, 2 O incitir, ama elleri sağaltır.
19 Altı kez sıkıntıya düşsen seni kurtarır, 2 Yedinci kez de sana zarar vermez.
20 Kıtlıkta ölümden, 2 Savaşta kılıçtan seni O koruyacak.
21 Kamçılayan dillerden uzak kalacak, 2 Yıkım gelince korkmayacaksın.
22 Yıkıma, açlığa gülüp geçecek, 2 Yabanıl hayvanlardan ürkmeyeceksin.
23 Çünkü tarladaki taşlarla anlaşacaksın, 2 Yabanıl hayvanlar seninle barışacak.
24 Çadırının güvenlik içinde olduğunu bilecek, 2 Yurdunu yoklayınca eksik bulmayacaksın.
25 Çocuklarının çoğalacağını bileceksin, 2 Soyun ot gibi bitecek.
26 Zamanında toplanan demetler gibi, 2 Mezara dinç gireceksin.
27 ‹‹İşte araştırdık, doğrudur, 2 Onun için bunu dinle ve belle.››