1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.
3 Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?
4 Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?
5 Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?
6 Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.
7 Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.
8 Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.
9 Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.
10 Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.
11 Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?
12 Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!
13 Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?
14 Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.
15 Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,
16 de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,
17 de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,
18 enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. -
19 De rettferdige så det* og gledet sig, og de uskyldige spottet dem: / {* JBS 22, 16.}
20 Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.
21 Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.
22 Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!
23 Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.
24 Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!
25 Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,
26 for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.
27 Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,
28 og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;
29 når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;
30 han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet*. / {* når du beder for ham. 1TI 2, 8. JAK 5 16.}
1 Temanlı Elifaz şöyle yanıtladı:
2 ‹‹İnsan Tanrıya yararlı olabilir mi? 2 Bilge kişinin bile Ona yararı dokunabilir mi?
3 Doğruluğun Her Şeye Gücü Yetene ne zevk verebilir, 2 Kusursuz yaşamın Ona ne kazanç sağlayabilir?
4 Seni azarlaması, dava etmesi 2 Ondan korktuğun için mi?
5 Kötülüğün büyük, 2 Günahların sonsuz değil mi?
6 Çünkü kardeşlerinden nedensiz rehin alıyor, 2 Onları soyuyordun.
7 Yorguna su içirmedin, 2 Açtan ekmeği esirgedin;
8 Ülkeye bileğinle sahip oldun, 2 Saygın biri olarak orada yaşadın.
9 Dul kadınları eli boş çevirdin, 2 Öksüzlerin kolunu kanadını kırdın.
10 Bu yüzden her yanın tuzaklarla çevrili, 2 Ansızın gelen korkuyla yılıyorsun,
11 Her şey kararıyor, göremez oluyorsun, 2 Seller altına alıyor seni.
12 ‹‹Tanrı göklerin yükseklerinde değil mi? 2 Yıldızlara bak, ne kadar yüksekteler!
13 Sen ise, ‹Tanrı ne bilir?› diyorsun, 2 ‹Zifiri karanlığın içinden yargılayabilir mi?
14 Koyu bulutlar Ona engeldir, göremez, 2 Gökkubbenin üzerinde dolaşır.›
15 Kötülerin yürüdüğü 2 Eski yolu mu tutacaksın?
16 Onlar ki, vakitleri gelmeden çekilip alındılar, 2 Temellerini sel bastı.
17 Tanrıya, ‹Bizden uzak dur!› dediler, 2 ‹Her Şeye Gücü Yeten bize ne yapabilir?›
18 Ama onların evlerini iyilikle dolduran Oydu. 2 Bunun için kötülerin öğüdü benden uzak olsun.
19 ‹‹Doğrular onların yıkımını görüp sevinir, 2 Suçsuzlar şöyle diyerek eğlenir:
20 ‹Düşmanlarımız yok edildi, 2 Malları yanıp kül oldu.›
21 ‹‹Tanrıyla dost ol, barış ki, 2 Bolluğa eresin.
22 Ağzından çıkan öğretiyi benimse, 2 Sözlerini yüreğinde tut.
23 Her Şeye Gücü Yetene dönersen, eski haline kavuşursun. 2 Kötülüğü çadırından uzak tutar,
24 Altınını yere, 2 Ofir altınını vadideki çakılların arasına atarsan,
25 Her Şeye Gücü Yeten senin altının, 2 Değerli gümüşün olur.
26 O zaman Her Şeye Gücü Yetenden zevk alır, 2 Yüzünü Tanrıya kaldırırsın.
27 Ona dua edersin, dinler seni, 2 Adaklarını yerine getirirsin.
28 Neye karar verirsen yapılır, 2 Yollarını ışık aydınlatır.
29 İnsanlar seni alçaltınca, güvenini yitirme, 2 Çünkü Tanrı alçakgönüllüleri kurtarır.
30 O suçsuz olmayanı bile kurtarır, 2 Senin ellerinin temizliği sayesinde kurtulur suçlu.››