1 Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!

2 Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.

3 Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.

4 Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.

5 Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!

6 Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.

7 Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.

8 Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:

9 Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;

10 men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;

11 han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.

12 Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.

13 Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.

14 Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.

15 I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,

16 da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,

17 for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,

18 for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.

19 Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.

20 Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.

21 Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;

22 hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.

23 Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,

24 da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.

25 Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.

26 Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.

27 Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;

28 han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.

29 Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann

30 for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.

31 Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.

32 Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.

33 Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.

1 Maintenant donc, Job, écoute mes discours, Prête l'oreille à toutes mes paroles!

2 Voici, j'ouvre la bouche, Ma langue se remue dans mon palais.

3 C'est avec droiture de coeur que je vais parler, C'est la vérité pure qu'exprimeront mes lèvres:

4 L'esprit de Dieu m'a créé, Et le souffle du Tout-Puissant m'anime.

5 Si tu le peux, réponds-moi, Défends ta cause, tiens-toi prêt!

6 Devant Dieu je suis ton semblable, J'ai été comme toi formé de la boue;

7 Ainsi mes terreurs ne te troubleront pas, Et mon poids ne saurait t'accabler.

8 Mais tu as dit à mes oreilles, Et j'ai entendu le son de tes paroles:

9 Je suis pur, je suis sans péché, Je suis net, il n'y a point en moi d'iniquité.

10 Et Dieu trouve contre moi des motifs de haine, Il me traite comme son ennemi;

11 Il met mes pieds dans les ceps, Il surveille tous mes mouvements.

12 Je te répondrai qu'en cela tu n'as pas raison, Car Dieu est plus grand que l'homme.

13 Veux-tu donc disputer avec lui, Parce qu'il ne rend aucun compte de ses actes?

14 Dieu parle cependant, tantôt d'une manière, Tantôt d'une autre, et l'on n'y prend point garde.

15 Il parle par des songes, par des visions nocturnes, Quand les hommes sont livrés à un profond sommeil, Quand ils sont endormis sur leur couche.

16 Alors il leur donne des avertissements Et met le sceau à ses instructions,

17 Afin de détourner l'homme du mal Et de le préserver de l'orgueil,

18 Afin de garantir son âme de la fosse Et sa vie des coups du glaive.

19 Par la douleur aussi l'homme est repris sur sa couche, Quand une lutte continue vient agiter ses os.

20 Alors il prend en dégoût le pain, Même les aliments les plus exquis;

21 Sa chair se consume et disparaît, Ses os qu'on ne voyait pas sont mis à nu;

22 Son âme s'approche de la fosse, Et sa vie des messagers de la mort.

23 Mais s'il se trouve pour lui un ange intercesseur, Un d'entre les mille Qui annoncent à l'homme la voie qu'il doit suivre,

24 Dieu a compassion de lui et dit à l'ange: Délivre-le, afin qu'il ne descende pas dans la fosse; J'ai trouvé une rançon!

25 Et sa chair a plus de fraîcheur qu'au premier âge, Il revient aux jours de sa jeunesse.

26 Il adresse à Dieu sa prière; et Dieu lui est propice, Lui laisse voir sa face avec joie, Et lui rend son innocence.

27 Il chante devant les hommes et dit: J'ai péché, j'ai violé la justice, Et je n'ai pas été puni comme je le méritais;

28 Dieu a délivré mon âme pour qu'elle n'entrât pas dans la fosse, Et ma vie s'épanouit à la lumière!

29 Voilà tout ce que Dieu fait, Deux fois, trois fois, avec l'homme,

30 Pour ramener son âme de la fosse, Pour l'éclairer de la lumière des vivants.

31 Sois attentif, Job, écoute-moi! Tais-toi, et je parlerai!

32 Si tu as quelque chose à dire, réponds-moi! Parle, car je voudrais te donner raison.

33 Si tu n'as rien à dire, écoute-moi! Tais-toi, et je t'enseignerai la sagesse.