1 Og Herren svarte Job ut av stormen og sa:
2 Omgjord dine lender som en mann! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig.
3 Vil du endog gjøre min rettferdighet til intet? Vil du dømme mig skyldig, så du får rett?
4 Har du slik en arm som Gud, og kan du tordne med en røst som hans?
5 Pryd dig med majestet og høihet og klæ dig i glans og herlighet!
6 La din vrede strømme frem og se på alle overmodige og ydmyk dem!
7 Se på alle overmodige og bøi dem og tred de ugudelige ned der de står!
8 Skjul dem alle i støvet, bind deres ansikter fast i mørket!
9 Da skal også jeg prise dig, fordi din høire hånd kan hjelpe dig.
10 Se på Behemot*, som jeg har skapt like så vel som dig; den eter gress som en okse. / {* flodhesten.}
11 Se hvad kraft den har i sine lender, og hvad styrke den har i sine bukmuskler!
12 Den strekker sin hale som en seder; senene i dens lår er sammenslynget.
13 Dens ben er som kobberrør, dens knokler som jernstenger.
14 Den er den ypperste av Guds skapninger; av sin skaper fikk den sitt sverd*. / {* d.e. dens tenner.}
15 Fjellene bærer fôr for den, og alle ville dyr leker der.
16 Under lotusbusker hviler den, i ly av rør og siv.
17 Lotusbusker gir den tak og skygge, piletrærne ved bekken omgir den.
18 Selv om strømmen går stri blir den ikke redd; den er trygg om så en Jordan fosser frem mot dens gap.
19 Kan nogen fange den så den ser det? Kan nogen dra en snare gjennem dens nese?
20 Kan du dra Leviatan* op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre? / {* krokodillen.}
21 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
22 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
23 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
24 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
25 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
26 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
27 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
28 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
1 L'Eternel, s'adressant à Job, dit:
2 Celui qui dispute contre le Tout-Puissant est-il convaincu? Celui qui conteste avec Dieu a-t-il une réplique à faire?
3 Job répondit à l'Eternel et dit:
4 Voici, je suis trop peu de chose; que te répliquerais-je? Je mets la main sur ma bouche.
5 J'ai parlé une fois, je ne répondrai plus; Deux fois, je n'ajouterai rien.
6 L'Eternel répondit à Job du milieu de la tempête et dit:
7 Ceins tes reins comme un vaillant homme; Je t'interrogerai, et tu m'instruiras.
8 Anéantiras-tu jusqu'à ma justice? Me condamneras-tu pour te donner droit?
9 As-tu un bras comme celui de Dieu, Une voix tonnante comme la sienne?
10 Orne-toi de magnificence et de grandeur, Revêts-toi de splendeur et de gloire!
11 Répands les flots de ta colère, Et d'un regard abaisse les hautains!
12 D'un regard humilie les hautains, Ecrase sur place les méchants,
13 Cache-les tous ensemble dans la poussière, Enferme leur front dans les ténèbres!
14 Alors je rends hommage A la puissance de ta droite.
15 Voici l'hippopotame, à qui j'ai donné la vie comme à toi! Il mange de l'herbe comme le boeuf.
16 Le voici! Sa force est dans ses reins, Et sa vigueur dans les muscles de son ventre;
17 Il plie sa queue aussi ferme qu'un cèdre; Les nerfs de ses cuisses sont entrelacés;
18 Ses os sont des tubes d'airain, Ses membres sont comme des barres de fer.
19 Il est la première des oeuvres de Dieu; Celui qui l'a fait l'a pourvu d'un glaive.
20 Il trouve sa pâture dans les montagnes, Où se jouent toutes les bêtes des champs.
21 Il se couche sous les lotus, Au milieu des roseaux et des marécages;
22 Les lotus le couvrent de leur ombre, Les saules du torrent l'environnent.
23 Que le fleuve vienne à déborder, il ne s'enfuit pas: Que le Jourdain se précipite dans sa gueule, il reste calme.
24 Est-ce à force ouverte qu'on pourra le saisir? Est-ce au moyen de filets qu'on lui percera le nez?