1 Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?

2 For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.

3 Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.

4 Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.

5 De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.

6 For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;

7 men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.

8 Men jeg vilde* vende mig til Gud og overlate min sak til ham, / {* om jeg var i ditt sted.}

9 han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,

10 som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,

11 som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,

12 som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,

13 han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;

14 om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.

15 Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,

16 og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.

17 Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!

18 For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.

19 I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.

20 I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.

21 For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.

22 Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;

23 for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.

24 Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.

25 Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.

26 Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.

27 Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!

1 Crie maintenant! Qui te répondra? Auquel des saints t'adresseras-tu?

2 L'insensé périt dans sa colère, Le fou meurt dans ses emportements.

3 J'ai vu l'insensé prendre racine; Puis soudain j'ai maudit sa demeure.

4 Plus de prospérité pour ses fils; Ils sont foulés à la porte, et personne qui les délivre!

5 Sa moisson est dévorée par des affamés, Qui viennent l'enlever jusque dans les épines, Et ses biens sont engloutis par des hommes altérés.

6 Le malheur ne sort pas de la poussière, Et la souffrance ne germe pas du sol;

7 L'homme naît pour souffrir, Comme l'étincelle pour voler.

8 Pour moi, j'aurais recours à Dieu, Et c'est à Dieu que j'exposerais ma cause.

9 Il fait des choses grandes et insondables, Des merveilles sans nombre;

10 Il répand la pluie sur la terre, Et envoie l'eau sur les campagnes;

11 Il relève les humbles, Et délivre les affligés;

12 Il anéantit les projets des hommes rusés, Et leurs mains ne peuvent les accomplir;

13 Il prend les sages dans leur propre ruse, Et les desseins des hommes artificieux sont renversés:

14 Ils rencontrent les ténèbres au milieu du jour, Ils tâtonnent en plein midi comme dans la nuit.

15 Ainsi Dieu protège le faible contre leurs menaces, Et le sauve de la main des puissants;

16 Et l'espérance soutient le malheureux, Mais l'iniquité ferme la bouche.

17 Heureux l'homme que Dieu châtie! Ne méprise pas la correction du Tout-Puissant.

18 Il fait la plaie, et il la bande; Il blesse, et sa main guérit.

19 Six fois il te délivrera de l'angoisse, Et sept fois le mal ne t'atteindra pas.

20 Il te sauvera de la mort pendant la famine, Et des coups du glaive pendant la guerre.

21 Tu seras à l'abri du fléau de la langue, Tu seras sans crainte quand viendra la dévastation.

22 Tu te riras de la dévastation comme de la famine, Et tu n'auras pas à redouter les bêtes de la terre;

23 Car tu feras alliance avec les pierres des champs, Et les bêtes de la terre seront en paix avec toi.

24 Tu jouiras du bonheur sous ta tente, Tu retrouveras tes troupeaux au complet,

25 Tu verras ta postérité s'accroître, Et tes rejetons se multiplier comme l'herbe des champs.

26 Tu entreras au sépulcre dans la vieillesse, Comme on emporte une gerbe en son temps.

27 Voilà ce que nous avons reconnu, voilà ce qui est; A toi d'entendre et de mettre à profit.