1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.

1 Cântico das peregrinações. Do fundo do abismo, clamo a vós, Senhor;2 Senhor, ouvi minha oração. Que vossos ouvidos estejam atentos à voz de minha súplica.3 Se tiverdes em conta nossos pecados, Senhor, Senhor, quem poderá subsistir diante de vós?4 Mas em vós se encontra o perdão dos pecados, para que, reverentes, vos sirvamos.5 Ponho a minha esperança no Senhor. Minha alma tem confiança em sua palavra.6 Minha alma espera pelo Senhor, mais ansiosa do que os vigias pela manhã.7 Mais do que os vigias que aguardam a manhã, espere Israel pelo Senhor, porque junto ao Senhor se acha a misericórdia; encontra-se nele copiosa redenção.8 E ele mesmo há de remir Israel de todas as suas iniqüidades.