1 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.5 Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.6 Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.7 Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,8 ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!9 Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.10 Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.12 Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!13 For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.14 Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.15 Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.16 Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.17 Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?18 Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.19 Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;20 så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover* kjenner de ikke. Halleluja! / {* d.e. Guds lover.}

1 Salmo. Louvai o Senhor porque ele é bom; cantai ao nosso Deus porque ele é amável, e o louvor lhe convém.2 O Senhor reconstrói Jerusalém, e congrega os dispersos de Israel.3 Ele cura os que têm o coração ferido, e pensa-lhes as chagas.4 É ele que fixa o número das estrelas, e designa cada uma por seu nome.5 Grande é o Senhor nosso e poderosa a sua força; sua sabedoria não tem limites.6 O Senhor eleva os humildes, mas abate os ímpios até a terra.7 Cantai ao Senhor um cântico de gratidão, cantai ao nosso Deus com a harpa.8 A ele que cobre os céus de nuvens, que faz cair a chuva à terra; a ele que faz crescer a relva nas montanhas, e germinar plantas úteis para o homem.9 Que dá sustento aos rebanhos, aos filhotes dos corvos que por ele clamam.10 Não é o vigor do cavalo que lhe agrada, nem ele se compraz nos jarretes do corredor.11 Agradam ao Senhor somente os que o temem, e confiam em sua misericórdia.12 Salmo. Louva, ó Jerusalém, ao Senhor; louva o teu Deus, ó Sião,13 porque ele reforçou os ferrolhos de tuas portas, e abençoou teus filhos em teu seio.14 Estabeleceu a paz em tuas fronteiras, e te nutre com a flor do trigo.15 Ele revelou sua palavra a Jacó, e aí ela corre velozmente.16 Ele faz cair a neve como lã, espalha a geada, como cinza.17 Atira o seu granizo como migalhas de pão, diante de seu frio as águas se congelam.18 À sua ordem, porém, elas se derretem; faz soprar o vento e as águas correm de novo.19 Ele revelou sua palavra a Jacó, sua lei e seus preceitos a Israel.20 Com nenhum outro povo agiu assim, a nenhum deles manifestou seus mandamentos.