1 Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!2 La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!3 For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,4 han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,5 han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.6 Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!7 For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!8 Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,9 hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.10 Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.11 Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.

1 Vinde, manifestemos nossa alegria ao Senhor, aclamemos o Rochedo de nossa salvação;2 apresentemo-nos diante dele com louvores, e cantemos-lhe alegres cânticos,3 porque o Senhor é um Deus imenso, um rei que ultrapassa todos os deuses;4 nas suas mãos estão as profundezas da terra, e os cumes das montanhas lhe pertencem.5 Dele é o mar, ele o criou; assim como a terra firme, obra de suas mãos.6 Vinde, inclinemo-nos em adoração, de joelhos diante do Senhor que nos criou.7 Ele é nosso Deus; nós somos o povo de que ele é o pastor, as ovelhas que as suas mãos conduzem. Oxalá ouvísseis hoje a sua voz:8 Não vos torneis endurecidos como em Meribá, como no dia de Massá no deserto,9 onde vossos pais me provocaram e me tentaram, apesar de terem visto as minhas obras.10 Durante quarenta anos desgostou-me aquela geração, e eu disse: É um povo de coração desviado, que não conhece os meus desígnios.11 Por isso, jurei na minha cólera: Não hão de entrar no lugar do meu repouso.