1 Til sangmesteren, efter Gittit*; av Korahs barn; en salme. / {* SLM 8, 1.}2 Hvor elskelige dine boliger er, Herre, hærskarenes Gud!3 Min sjel lenges, ja vansmekter av lengsel efter Herrens forgårder; mitt hjerte og mitt kjød roper med fryd til den levende Gud.4 Spurven har jo funnet sig et hus, og svalen et rede hvor den har lagt sine unger - dine alter, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud!5 Salige er de som bor i ditt hus; de skal stadig love dig. Sela.6 Salig er det menneske som har sin styrke i dig, de hvis hu står til de jevne veier*. / {* d.e. veiene til Guds hus.}7 Når de vandrer gjennem tåredalen, gjør de den til en kildevang, og høstregnet dekker den med velsignelse*. / {* d.e. endog de største trengsler blir dem til velsignelse.}8 De går frem fra kraft til kraft, de treder frem for Gud på Sion.9 Herre, Gud, hærskarenes Gud, hør min bønn! Vend øret til, Jakobs Gud! Sela.10 Gud, vårt skjold, se til og sku din salvedes åsyn!11 For en dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen; jeg vil heller stå ved dørtreskelen i min Guds hus enn bo i ugudelighets telt.12 For Gud Herren er sol og skjold, Herren gir nåde og ære; han nekter ikke dem noget godt som vandrer i uskyld.13 Herre, hærskarenes Gud, salig er det menneske som setter sin lit til dig.

1 Ao mestre de canto. Com a Gitiena. Salmo dos filhos de Coré. Como são amáveis as vossas moradas, Senhor dos exércitos!2 Minha alma desfalecida se consome suspirando pelos átrios do Senhor. Meu coração e minha carne exultam pelo Deus vivo.3 Até o pássaro encontra um abrigo, e a andorinha faz um ninho para pôr seus filhos. Ah, vossos altares, Senhor dos exércitos, meu rei e meu Deus!4 Felizes os que habitam em vossa casa, Senhor: aí eles vos louvam para sempre.5 Feliz o homem cujo socorro está em vós, e só pensa em vossa santa peregrinação.6 Quando atravessam o vale árido, eles o transformam em fontes, e a chuva do outono vem cobri-los de bênçãos.7 Seu vigor aumenta à medida que avançam, porque logo verão o Deus dos deuses em Sião.8 Senhor dos exércitos, escutai minha oração, prestai-me ouvidos, ó Deus de Jacó.9 Ó Deus, nosso escudo, olhai; vede a face daquele que vos é consagrado.10 Verdadeiramente, um dia em vossos átrios vale mais que milhares fora deles. Prefiro deter-me no limiar da casa de meu Deus a morar nas tendas dos pecadores.11 Porque o Senhor Deus é nosso sol e nosso escudo, o Senhor dá a graça e a glória. Ele não recusa os seus bens àqueles que caminham na inocência.12 Ó Senhor dos exércitos, feliz o homem que em vós confia.