1 Til sangmesteren; en salme av David.2 Hør, Gud, min røst når jeg klager, bevar mitt liv for fiendens skremsel!3 Skjul mig for de ondes lønnlige råd, for illgjerningsmenns larmende hop,4 som hvesser sin tunge som et sverd, legger på buen sin pil, det bitre ord,5 for å skyte den uskyldige i lønndom; med ett skyter de ham og frykter ikke.6 De gjør sitt onde råd fast; de forteller hvorledes de vil legge skjulte snarer; de sier: Hvem ser dem?7 De uttenker ugjerninger: Vi er ferdige, tanken er uttenkt - og menneskenes tanker og hjerter er dype.8 Da skyter Gud dem; med ett kommer pilen; slaget har rammet dem.9 Og de blir nedstyrtet, deres tunge kommer over dem; alle de som ser på dem, ryster på hodet.10 Og alle mennesker frykter og forkynner Guds gjerning, og de forstår hans verk.11 Den rettferdige gleder sig i Herren og tar sin tilflukt til ham, og alle opriktige av hjertet priser sig lykkelige.

1 Ao mestre de canto. Salmo de Davi. Ouvi, Senhor, minha lastimosa voz. Do terror do inimigo protegei a minha vida,2 preservai-me da conspiração dos maus, livrai-me da multidão dos malfeitores.3 Eles aguçam suas línguas como espadas, desferem como flechas palavras envenenadas,4 para atirarem, do esconderijo, sobre o inocente, a fim de feri-lo de improviso, não temendo nada.5 Obstinam-se em seus maus desígnios, concertam, às ocultas, como armar seus laços, dizendo: Quem é que nos verá?6 Planejam crimes e ocultam os seus planos; insondáveis são o espírito e o coração de cada um deles.7 Mas Deus os atinge com as suas setas, eles são feridos de improviso.8 Sua própria língua lhes preparou a ruína. Meneiam a cabeça os que os vêem.9 Tomados de temor, proclamam ser obra de Deus, e reconhecem o que ele fez.10 Alegra-se o justo no Senhor e nele confia. E triunfam todos os retos de coração.