1 QUANDO Israele uscì di Egitto, E la casa di Giacobbe d’infra il popolo barbaro;2 Giuda fu consacrato al Signore, Israele divenne suo dominio.3 Il mare lo vide, e fuggì; Il Giordano si rivolse a ritroso.4 I monti saltarono come montoni, I colli come agnelli.5 Che avesti, o mare, che tu fuggisti? E tu, Giordano, che ti rivolgesti a ritroso?6 E voi, monti, che saltaste come montoni; E voi, colli, come agnelli?7 Trema, o terra, per la presenza del Signore; Per la presenza dell’Iddio di Giacobbe;8 Il quale mutò la roccia in guazzo d’acqua, Il macigno in fonte d’acqua

1 Da Israel drog ut av Egypten, Jakobs hus fra et folk med fremmed tungemål,2 da blev Juda hans* helligdom, Israel hans rike. / {* Herrens.}3 Havet så det og flydde, Jordan vendte om og løp tilbake.4 Fjellene hoppet som værer, haugene som unge lam.5 Hvad har hendt dig, du hav, at du flyr, du Jordan, at du vender om og løper tilbake,6 I fjell, at I hopper som værer, I hauger som unge lam?7 For Herrens åsyn bev, du jord, for Jakobs Guds åsyn,8 han som gjør klippen til en vannrik sjø, den hårde sten til en vannkilde!