1 Salmo di Davide, dato al capo de’ Musici, sopra Seminit SALVA, Signore; perciocchè gli uomini pii son venuti meno, Ed i veraci son mancati fra i figliuoli degli uomini.2 Ciascuno parla con menzogna col suo prossimo, Con labbra lusinghiere; Parlano con un cuor doppio.3 Il Signore ricida tutte le labbra lusinghiere, La lingua che parla altieramente;4 Di coloro che dicono: Noi sarem padroni colle nostre lingue; Le nostre labbra sono appo noi; Chi è signore sopra noi?5 Per la desolazione de’ poveri afflitti, per le strida de’ bisognosi, Ora mi leverò, dice il Signore; Io metterò in salvo quelli contro a cui coloro parlano audacemente.6 Le parole del Signore son parole pure, Argento affinato nel fornello di terra, Purgato per sette volte.7 Tu, Signore, guarda coloro; Preservali da questa generazione in perpetuo.8 Gli empi vanno attorno, Quando i più vili d’infra i figliuoli degli uomini sono innalzati
1 Til sangmesteren, efter Sjeminit*; en salme av David. / {* SLM 6, 1.}2 Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.3 Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de.4 Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,5 dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss?6 For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.7 Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset.8 Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig.9 Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn.