1 Cantico di Maalot. IO ho gridato al Signore, quando sono stato in distretta, Ed egli mi ha risposto.2 O Signore, riscuoti l’anima mia dalle labbra bugiarde, E dalla lingua frodolente.3 Che ti darà, e che ti aggiungerà La lingua frodolente?4 Ella è simile a saette acute, tratte da un uomo prode; Ovvero anche a brace di ginepro5 Ahimè! che soggiorno in Mesec, E dimoro presso alle tende di Chedar!6 La mia persona è omai assai dimorata Con quelli che odiano la pace.7 Io sono uomo di pace; ma, quando ne parlo, Essi gridano alla guerra

1 En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.2 Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!3 Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?4 Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken*. / {* d.e. fordervende og smertefulle straffer.}5 Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt*! / {* d.e. iblandt mennesker som ligner de stridslystne og rovgjerrige folkeslag Mesek og Kedar.}6 Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.7 Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.