1 Salmo di Asaf, dato al capo de’ Musici, sopra Sosannim-edut. O PASTORE d’Israele, che guidi Giuseppe come una greggia, Porgi gli orecchi; Tu che siedi sopra i Cherubini, Apparisci in gloria.

2 Eccita la tua potenza davanti ad Efraim, ed a Beniamino, ed a Manasse; E vieni a nostra salute.

3 O Dio, ristoraci; E fa’ risplendere il tuo volto, e noi saremo salvati.

4 O Signore Iddio degli eserciti, Infino a quando fumerai tu contro all’orazione del tuo popolo?

5 Tu li hai cibati di pan di pianto, E li hai abbeverati di lagrime a larga misura.

6 Tu ci hai posti in contesa co’ nostri vicini; E i nostri nemici si fanno beffe di noi.

7 O Dio degli eserciti, ristoraci; E fa’ risplendere il tuo volto, e noi saremo salvati

8 Tu avevi trasportata di Egitto una vigna; Tu avevi cacciate le nazioni, e l’avevi piantata.

9 Tu avevi sgomberato davanti a lei il suo luogo; Ed avevi fatto ch’ella aveva messe radici, ed aveva empiuta la terra.

10 I monti erano coperti della sua ombra, E i suoi tralci erano come cedri altissimi.

11 Aveva gettati i suoi rami infino al mare, E i suoi rampolli infino al fiume.

12 Perchè hai tu rotte le sue chiusure, Sì che tutti i passanti l’han vendemmiata?

13 I cinghiali l’hanno guastata, E le fiere della campagna l’hanno pascolata.

14 O Dio degli eserciti, rivolgiti, ti prego; Riguarda dal cielo, e vedi, e visita questa vigna.

15 E le piante che la tua destra aveva piantate, E le propaggini che tu ti avevi fortificate.

16 Quella è arsa col fuoco, ella è ricisa fino dal piè; Quelle periscono per lo sgridar della tua faccia.

17 Sia la tua mano sopra l’uomo della tua destra, Sopra il figliuol dell’uomo che tu ti avevi fortificato.

18 E noi non ci trarremo indietro da te; Mantienci in vita, e noi invocheremo il tuo Nome.

19 O Signore Iddio degli eserciti, ristoraci; Fa’ risplendere il tuo volto, e noi saremo salvati

1 Til sangmesteren; efter "Liljer"*; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. / {* SLM 45, 1.}

2 Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!

3 Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!

4 Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

5 Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!

6 Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.

7 Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.

8 Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

9 Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.

10 Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.

11 Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.

12 Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.

13 Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?

14 Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.

15 Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre

16 og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!

17 Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.

18 La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,

19 så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!

20 Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!