1 VENITE, cantiamo lietamente al Signore; Giubiliamo alla Rocca della nostra salute.2 Andiamogli incontro con lodi, Giubiliamogli con salmi.3 Perciocchè il Signore è Dio grande, E Re grande sopra tutti gl’iddii.4 Perciocchè egli tiene in mano le profondità della terra; E le altezze de’ monti sono sue.5 Ed a lui appartiene il mare, perchè egli l’ha fatto; E l’asciutto, perchè le sue mani l’hanno formato.6 Venite, adoriamo, ed inchiniamoci; Inginocchiamoci davanti al Signore che ci ha fatti7 Perciocchè egli è il nostro Dio; E noi siamo il popolo del suo pasco, E la greggia della sua condotta.8 Oggi, se udite la sua voce, Non indurate il vostro cuore, come in Meriba; Come al giorno di Massa, nel deserto;9 Ove i padri vostri mi tentarono, Mi provarono, ed anche videro le mie opere.10 Lo spazio di quarant’anni quella generazione mi fu di noia; Onde io dissi: Costoro sono un popolo sviato di cuore, E non conoscono le mie vie.11 Perciò giurai nell’ira mia: Se entrano giammai nel mio riposo

1 Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!2 La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!3 For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,4 han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,5 han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.6 Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!7 For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!8 Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,9 hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.10 Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.11 Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.