1 O LORD, rebuke me not in thy wrath: neither chasten me in thy hot displeasure.
2 For thine arrows stick fast in me, and thy hand presseth me sore.
3 There is no soundness in my flesh because of thine anger; neither is there any rest in my bones because of my sin.
4 For mine iniquities are gone over mine head: as an heavy burden they are too heavy for me.
5 My wounds stink and are corrupt because of my foolishness.
6 I am troubled; I am bowed down greatly; I go mourning all the day long.
7 For my loins are filled with a loathsome disease: and there is no soundness in my flesh.
8 I am feeble and sore broken: I have roared by reason of the disquietness of my heart.
9 Lord, all my desire is before thee; and my groaning is not hid from thee.
10 My heart panteth, my strength faileth me: as for the light of mine eyes, it also is gone from me.
11 My lovers and my friends stand aloof from my sore; and my kinsmen stand afar off.
12 They also that seek after my life lay snares for me: and they that seek my hurt speak mischievous things, and imagine deceits all the day long.
13 But I, as a deaf man, heard not; and I was as a dumb man that openeth not his mouth.
14 Thus I was as a man that heareth not, and in whose mouth are no reproofs.
15 For in thee, O LORD, do I hope: thou wilt hear, O Lord my God.
16 For I said, Hear me, lest otherwise they should rejoice over me: when my foot slippeth, they magnify themselves against me.
17 For I am ready to halt, and my sorrow is continually before me.
18 For I will declare mine iniquity; I will be sorry for my sin.
19 But mine enemies are lively, and they are strong: and they that hate me wrongfully are multiplied.
20 They also that render evil for good are mine adversaries; because I follow the thing that good is.
21 Forsake me not, O LORD: O my God, be not far from me.
22 Make haste to help me, O Lord my salvation.
1 En salme av David; til ihukommelse.
2 Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
3 For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
4 Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
5 For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
6 Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
7 Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
8 For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
9 Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
10 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
11 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
12 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
13 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
14 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
15 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
16 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
17 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
18 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
19 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
20 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
21 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
22 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
23 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!