A Prayer of David.

1 Bow down thine ear, O LORD, hear me: for I am poor and needy.

2 Preserve my soul; for I am holy: O thou my God, save thy servant that trusteth in thee.

3 Be merciful unto me, O Lord: for I cry unto thee daily.

4 Rejoice the soul of thy servant: for unto thee, O Lord, do I lift up my soul.

5 For thou, Lord, art good, and ready to forgive; and plenteous in mercy unto all them that call upon thee.

6 Give ear, O LORD, unto my prayer; and attend to the voice of my supplications.

7 In the day of my trouble I will call upon thee: for thou wilt answer me.

8 Among the gods there is none like unto thee, O Lord; neither are there any works like unto thy works.

9 All nations whom thou hast made shall come and worship before thee, O Lord; and shall glorify thy name.

10 For thou art great, and doest wondrous things: thou art God alone.

11 Teach me thy way, O LORD; I will walk in thy truth: unite my heart to fear thy name.

12 I will praise thee, O Lord my God, with all my heart: and I will glorify thy name for evermore.

13 For great is thy mercy toward me: and thou hast delivered my soul from the lowest hell.

14 O God, the proud are risen against me, and the assemblies of violent men have sought after my soul; and have not set thee before them.

15 But thou, O Lord, art a God full of compassion, and gracious, longsuffering, and plenteous in mercy and truth.

16 O turn unto me, and have mercy upon me; give thy strength unto thy servant, and save the son of thine handmaid.

17 Shew me a token for good; that they which hate me may see it, and be ashamed: because thou, LORD, hast holpen me, and comforted me.

1 En bønn av David. Bøi, Herre, ditt øre, svar mig! for jeg er elendig og fattig.

2 Bevar min sjel! for jeg er from. Frels din tjener, du min Gud, ham som setter sin lit til dig!

3 Vær mig nådig, Herre! for til dig roper jeg hele dagen.

4 Gled din tjeners sjel! for til dig, Herre, løfter jeg min sjel.

5 For du, Herre, er god og villig til å forlate og rik på miskunnhet mot alle dem som påkaller dig.

6 Vend øret, Herre, til min bønn, og merk på mine inderlige bønners røst!

7 På min nøds dag kaller jeg på dig, for du svarer mig.

8 Ingen er som du blandt gudene, Herre, og intet er som dine gjerninger.

9 Alle hedningene, som du har skapt, skal komme og tilbede for ditt åsyn, Herre, og ære ditt navn.

10 For du er stor og den som gjør undergjerninger; du alene er Gud.

11 Lær mig, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi mig et udelt hjerte til å frykte ditt navn!

12 Jeg vil prise dig, Herre min Gud, av hele mitt hjerte, og jeg vil ære ditt navn evindelig.

13 For din miskunnhet er stor over mig, og du har utfridd min sjel av det dype dødsrike.

14 Gud! Overmodige har reist sig imot mig, og en hop av voldsmenn står mig efter livet, og de har ikke dig for øie.

15 Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet.

16 Vend dig til mig og vær mig nådig, gi din tjener din styrke og frels din tjenestekvinnes sønn!

17 Gjør et tegn med mig til det gode, forat mine avindsmenn kan se det og bli til skamme, fordi du, Herre, har hjulpet mig og trøstet mig.